Budsjettet det røde byrådet nylig la frem er nemlig et kuttbudsjett for Osloskolen. 9 millioner av kuttet i 2017 gjøres i grunnskolen. Byrådet velger også å avvikle en kommunal styrkingsstime i 5.–7. trinn.
Som utdanningsbyråd så burde vi forvente at Tellevik Dahl har bedre oversikt over tiltakene i Osloskolen enn det hun ga uttrykk for i sitt innlegg i Dagsavisen 4.10. Tellevik Dahl hevdet at de kommunale styrkingstimene i Osloskolen ikke utgjorde nesten ett år ekstra med undervisning. Hadde hun gjort hjemmeleksen sin, så hadde hun visst at Osloskolen i tillegg til å ha to kommunale styrkingstimer i 5.–7.klasse, også har ytterligere to timer pr. år i 5.–10. klasse ved 13 skoler med høy minoritetsandel i Groruddalen. Disse timene velger Tellevik Dahl imidlertid å utelate helt fra sitt regnskap. Men viktigere enn hva kommunale styrkingstimer utgjør målt opp mot skoleår er det faktum at det røde byrådet kutter i denne satsingen.
Vi ser nå et beklagelig retningsskifte for Osloskolen, hvor midler prioriteres bort fra undervisning. For Høyre er ikke byrådets kutt i Osloskolens suksesskriterier et alternativ. Høyre vil gi Oslo-elevene tre timer ekstra undervisningstid i uken gjennom grunnskolen. Vi ser at satsingen på utvidet undervisningstid i basisfag har gitt god effekt, og vi vil prioritere tiltak som gir god effekt for elevers læringsutbytte.
Byråden prøver å forsvare kutt av undervisningstid ved å trekke frem ansettelse av 35 nye lærere. Men det er en satsing som kommer svært få elever til gode sammenlignet med antall elever som nå får redusert undervisningstid. Og der Osloskolen får 35 nye lærere over byrådets budsjett, så får Oslo hele 85 nye lærere gjennom den blå regjeringens satsing på tidlig innsats. I statsbudsjettet for 2017 vil Oslo også få 36,5 millioner kroner til å intensivere arbeidet med tidlig opplæring i skolen. Der hvor Høyres skolebyråder hele tiden kjempet i motbakke mot den rødgrønne regjeringen, får det røde byrådet nå i stedet god drahjelp av en borgerlig regjering. At byrådet selv med større økonomisk handlingsrom enn noen gang tidligere velger å kutte i skolesektoren er derfor både uforståelig og visjonsløst.