Høyres Sadia Begum sparer ikke på grunnløse beskyldninger når hun svartmaler vurderingssituasjonen i skolen. Hun går så langt som å si at byrådet «demonterer» Osloskolen. Bakgrunnen er byrådets avbyråkratisering av arven fra Høyre, hvor det ble innført krav til lærere om skriftlige halvårsvurderinger i Osloskolen. Vi mener kravet er en unødvendig detaljstyring av lærerens hverdag, og at Begum feilaktig skyver forskninga foran seg for å forsvare et ideologisk eksperiment.
Det Begum har rett i, er at OECD i 2011 pekte på svakheter i norsk skoles vurderingskultur. Men Begum tar feil når hun mener et krav om skriftliggjøring av elevvurderinger vil forbedre vurderingskulturen.
For det første har det skjedd en del når det gjelder vurderingskultur de siste sju årene, slik at OECDs kritikk den gangen må nok nyanseres med dagens vurderingspraksiser. Mange lærere og skoleledere har deltatt på vurderingskurs, vært med på forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre vurderingskulturen, og tatt videreutdanning i fag og emner som har fokusert sterkere på vurdering i skolen.
For det andre er det kvaliteten på tilbakemeldingene som gis til elevene og oppfølgingen av dem som er avgjørende (Hattie & Timperley, 2007), ikke om tilbakemeldingene gis skriftlig eller muntlig. Faktisk viser nyere forskning fra Norge at muntlig tilbakemelding på skriftlig tekst foretrekkes av en del elever (bl.a. Burner, 2015; Rønsen & Smith, 2013). Videre at lærere foretrekker en blanding av skriftlige og muntlig tilbakemeldinger, men opplever at dokumentasjonskravene som kommer ovenfra gjør at tida ikke strekker til (Saliu-Abdulahi, Hellekjær & Hertzberg, 2017).
Derfor mener Arbeiderpartiet at læreren i samarbeid med eleven vet best når det gjelder formen på tilbakemeldingen, ikke politikere. Vi baserer her vår politikk på oppdatert og forskningsbasert kunnskap, ikke ideologisk synsing slik Høyre velger å gjøre.