«Ifølge Google vil to milliarder arbeidsplasser forsvinne innen 2030 som følge av digitaliseringen, hva synes du som jobber i LO om det?»
Jeg fikk dette svært gode spørsmålet i en paneldebatt i forrige uke. Bakgrunnen var at Herøya industripark i Telemark har ambisjon om å drive det gigantiske området helt uten menneskestyrte kjøretøy. Altså uten sjåfører. Hva skal en fagforeningsmann si til at arbeidsgivere planlegger å fjerne jobber?
Prosessen med å laste inn og ut av skip og jernbanevogner var lenge enormt arbeidsintensivt. Så, for seksti år siden ble hele yrket snudd på hodet da containerfrakten ble innført i stor skala. Bærestropper, lastenett og surring av last ble bytta ut med standardiserte containere på 8x8,5x20 fot. For samfunnet betød det at prisen på frakt falt radikalt, og at skipene kunne være mye mer på havet og mindre i havn, enn før. Det kalles produktivitetsvekst på fint, og er grunnlaget for økt velstand. For sjauerne betød det arbeidsledighet.
For gamle dagers bryggesjauere var hverdagen preget av tunge løft, hard akkord, lite forutsigbar inntekt, avhengighet av å være på godfot med formannen for å få jobb og svært mange ulykker. Det var ingen selvfølge å bli gammel i yrket, og pensjon hadde de ikke. Arbeidet som bryggesjauer var tungt, farlig og dårlig betalt. Likevel var det neppe noen av sjauerne som jubla over å miste jobben sin da framskrittet kom. Alternative jobber sto ikke i kø for karer med sterke armer og rygger, men ofte svært lite skolegang.
Norge er i dag blant de land som er best rustet til å bygge den nye tid. Ny teknologi kommer – som containeren – til alle land. Ingen blir upåvirket av smartelefoner, dronefrakt eller den relative økningen i tjenesteøkonomien. Det betyr at overgangen blir langt verre for de landene som har store deler av sine arbeidsfolk i manuelle eller monotone jobber, og lettere for land som Norge som har større innslag av avansert tjenesteyting og der industrien ligger i front på automasjon, digitalisering og klimavennlighet. Vi har rett og slett gjennomført mer av endringene fra før. Når Herøya industripark en dag når sitt mål om ingen menneskestyrte kjøretøy, vil det ramme færre innenlandske sjåfører her enn når den samme endringen kommer i resten av verden.
Så hva svarte jeg på spørsmålet? Det samme som norsk arbeiderbevegelse har svart i over 50 år. Arbeidets skapende trang ligger ikke i å ødelegge ryggen som bryggesjauer, men i å være verdifull for andre mennesker. Ny teknologi har gitt oss høyere lønn, mer fritid og bedre helse. Men det er ikke noe som kommer av seg sjøl. Vi skal ha enormt med respekt for hvert eneste enkeltmenneske som blir negativt påvirket. De tar en større del av kostnaden for endringene, enn resten av oss. Den norske suksessen kommer av at vi både har modernisert arbeidsplassene, og samtidig sørget for at alle får høste av fordelene. Det betyr at de som mister jobben skal ha nye, bedre jobber med stadig økt kjøpekraft. Og; det betyr at også de som ikke har jobb – uansett årsak – er sikret et liv i verdighet gjennom velferdsstatens sikkerhetsnett. Vanskeligere er det ikke. Men ikke lettere heller.