Brugata var det mest kriminelle stedet i landet, og flyttingen av rusavhengige fra Plata var ikke en suksess. Vi må lære oss at dette er mennesker med et helseproblem, med komplekse, og utfordrende livsutfordinger. Å bli jaget rundt i byen, hjelper ikke på mennesker som allerede føler seg helt nederst på rangstigen, og er smertelig klar over dette selv.
Helsebyråd Tone Tellevik Dahl er inne på rett spor da hun ønsker å bedre tilbudene til de rusavhengige i bydelene, slik at man lettere unngår å bli en del av det miljøet i sentrum som man bør komme seg ut av. Vi må ha fokus på egne tilpassete boliger, utvide LAR- behandlingen, større samarbeid mellom de frivillige organisasjonene, og fokus på at tilpasset arbeid for enkelte som er motivert for det, kanskje noen timer, eller en dag i uken, kan gi livet en meningsfull hverdag for mange.
I disse dager går også =Kaffe-dokumentaren på TV 2, med Petter Nyquist i spissen. Dette er Erlik Oslo sin kaffebar, som jeg anbefaler alle å ta turen innom. Her jobber personer med (og uten) rusavhengighet, flere folk som jeg også har møtt tidligere på f. eks Blå Kors. Det er rørende og fantastisk å se hvordan disse personene blomster opp, og gir av seg selv, for å få livet på rett vei igjen. Men bare det at det tok Erlik Oslo nesten et år bare å få tak i lokaler, fordi eiere av lokaler var redde for «opphopning» av rusavhengige, sier sitt til at fordommene må jobbes med. Vi i helse- og sosialkomiteen i Oslo skal til Portugal, nærmere bestemt Lisboa, på studietur om rusomsorgen i vår, og vi lover å følge opp dette arbeidet tett. Vi trenger alle mennesker i Oslo, uansett bakgrunn, og vi trenger å fjerne fordommer.