ANNONSE
SMAL STI: Problemet er ikke bare at britene vil ha i pose og sekk. Problemet er også at det ikke er flertall i Storbritannia for noen av de kompromisser som må til for å få til en avtale med EU, skriver professorene Christopher Lord og Erik O. Eriksen. FOTO: FRANK AUGSTEIN/NTB SCANPIX

SMAL STI: Problemet er ikke bare at britene vil ha i pose og sekk. Problemet er også at det ikke er flertall i Storbritannia for noen av de kompromisser som må til for å få til en avtale med EU, skriver professorene Christopher Lord og Erik O. Eriksen. FOTO: FRANK AUGSTEIN/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Brexit og EU-kunnskapen

Skal britene inn under EØS-regelverket så har Norge et problem.

Brexit har vært en øyeåpner. Den har vist at fortsatt europeisk integrasjon ikke er en naturlov. EU kan faktisk falle fra hverandre. Brexit har også gjort det klart hvor integrert og sammenvevd de ulike landene i Europa faktisk er. Den gjensidige avhengigheten er så stor, og avtaleverket så komplisert, at Brexit har vært sammenlignet med en månelanding.

Samtidig er mange nye EU initiativ på trappene, for eksempel innen energisamarbeid og forsvarspolitikk. Farvannet Norge skal manøvrere i blir stadig med uoversiktlig og kunnskapsmessig krevende.

Ifølge utenriksministeren vil Norge bidra til å styrke Europa og «vår kjerneinteresse er å bevare EØS-avtalen». Siden 1994 har EØS-avtalen vært en bærebjelke for Norges forhold til EU. Konsekvensene av Brexit kan bli dramatiske for denne avtalen, som for de mange andre avtalene, som sømløst knytter Norge til EU.

En midlertidig avtale mellom EU og Storbritannia er skissert for en to-års periode etter 15.3.2019, og den ligner på EØS-avtalen. Men skal britene inn i EFTA, og skal de inn under EØS-regelverket, så har Norge et problem. Norge, som nå er en stormakt i EØS-samarbeidet, vil bli redusert til en lilleputt. Hvis Storbritannia blir medlem i EØS eller assosieres med denne er det sannsynlig at ordningen blir mer politisert og derfor mindre stabil og forutsigbar.

Brexit-forhandlingene viser med all tydelighet viktigheten av EU-kunnskap. De britiske Brexit-forhandlerne har mer enn en gang gått på en smell fordi ekspertise mangler. Vi er også i en situasjon hvor det et europeiske politiske systemet er omstridt internt.

«Visegrad-land» protesterer mot overnasjonalitet og EU-skepsis har slått rot i brede lag. Vi har fått populistiske bevegelser som avviser fakta, er klimaskeptikere og skylder på «Lügenpresse». Det står strid ikke bare om hva som er tilfelle, men også om hva som bør være tilfelle. Ungarns statsminister Victor Orbán plederer for illiberalt demokrati.

Dertil kommer at den globale maktpolitiske konteksten er blitt mer uoversiktlig. Kina og Russland er spillere å regne med, og sammen med den nye administrasjonen i USA, utfordrer de den herskende orden. Den rettsbaserte verdensorden som møysommelig er bygd opp over de siste 70-årene, er kommet i spill. Vi er vitne til en normativ uoversiktlighet, hvor det er sådd tvil om hva som bør gjøres og hvordan, dvs. hvilke prosedyrer som skal anvendes for å løse problemer.

Brexit er et eksempel på turbulente tider. UD har etablert en beredskapsgruppe, med den talende tittel: «Brexit task force». Det gjelder å være forberedt og det gjelder å ha en plan B eller C, for her kan mye skje. Men hva vil skje, når vil noe skje, og hvem skaffer til veie beslutningsgrunnlaget for handling?

Problemet med Brexit er at ingenting er klart før alt er klart. Britene er uenige seg imellom og EU sier at adgang til det indre marked krever overholdelse av EUs lovverk. Det siste betyr at Storbritannia kommer i Norges situasjon, og det er det verst tenkelig alternativet skal vi tro utenriksminister Boris Johnson. Da heller medlemskap.

Problemet er ikke bare at britene vil ha i pose og sekk. Problemet er også at det ikke er flertall i Storbritannia for noen av de kompromisser som må til for å få til en avtale med EU. Det er heller ikke flertall for en «hard Brexit», hverken i parlamentet eller blant toryene.

Det er ikke flertall for en norsk løsning, og det er ikke flertall for en canadisk frihandels-løsning. De som vil stoppe innvandringen er ikke de samme som vil ha en frihandelsavtale med EU. En slik avtale, som er det EU har med Canada, gir heller ikke mulighet for å handle med tjenester, som er svært viktig for britene.

Problem oppstår når ingen stabile flertall er i sikte. Storbritannia er splittet etter territorium ettersom velgerne i Skottland og Nord-Irland stemte mot Brexit, og skottene er uenige om de skal forbli i kongedømmet. For å unngå en fysisk grense i Nord-Irland, har de foreløpig åpnet for en åpen grense, men i praksis vil det bety en tollunion med EU, noe tilhengerne av hard Brexit er mot.

Storbritannia er splittet etter en høyre/venstre-akse. Hva mer er, både gruppen som vil ha myk Brexit (forbli medlem i det indre marked) og den som vil ha hard Brexit er faktisk i flertall. Et stort flertall vil ha frihandel med EU, og syv av ti velgere vil at innvandringen fra EU skal begrenses.

Tilhengerne av hard Brexit er delt i to: En gruppe er opptatt med markeder og frihandel, en med identitet og innvandring. For første gruppen betyr hard Brexit åpne markeder, globalisering og radikal deregulering. Her gjelder internasjonal konkurranse og fri flyt av arbeidskraft, kapital, varer og tjenester.

For den andre gruppen betyr hard Brexit stengte grenser, innvandringskontroll og globaliseringsstopp. Disse gruppene, hvor ulike de enn er, kan komme til å gå sammen i koalisjon for å hindre enhver form for kompromiss som må til for myk Brexit. Det er blokkerende flertall i alle retninger.

Det trengs grunnleggende kunnskap om de samfunnsmessige utfordringene som den nye utviklingen i Europa representerer. Vi står overfor et annet Europa. Vi ser konturene av et Kjerne-Europa på den ene siden, bestående av land som ønsker mer integrasjon, og på den annen side, land som i ulik grad kvier seg for å delta på alt. På denne skalaen av land – fra de som vil mye og til de som vil lite – har Norge på en pragmatisk måte funnet en slags plass i den ene enden. I en periode der EU diskuterer omfattende reformer, er det viktig å vite hva disse går ut på og hvilke effekter de vil få for EU og Norges rolle.

Mangel på kunnskap skaper problemer i turbulente tider og gjør oss sårbare. Det er ikke bare snakk om kunnskap som er direkte handlingsrelevant for myndigheter, som må orientere seg i et uoversiktlig landskap. Det er også snakk om kunnskap som bakgrunn for en opplyst debatt om hva vi står overfor av kriser og risikoer.


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!