I forrige uke ble dokumentarfilmen "Norske tilstander" vist på NRK1. Filmen satte i gang mange følelser. Reaksjonene har vært mange og delte. Blant de som har reagert negativt, finner vi BU-leder i Gamle Oslo, Line Oma (AP), og Tøyen-aktivist Tonje Tornes. I hver sin kronikk i Dagsavisen Nye Meninger, har de uttrykt skuffelse over dokumentarfilmen. De kjenner ikke igjen det Tøyen som blir beskrevet og mener vi har gitt et feil bilde av byområdet.
Under arbeidet med filmen møtte jeg mange velmenende og ressurssterke mennesker fra Tøyen. Folk som brukte mye av sin fritid for at området skulle være et godt sted å bo både for fattig og rik. Jeg opplevde et Tøyen fullt av god vilje og gode intensjoner. Samtidig møtte jeg mennesker som opplevde at de sjelden ble hørt og som undret seg over hvordan pengene til Tøyenløftet var brukt.
Mens Oma og Tornes ikke kjenner seg ikke igjen i det Tøyen som vises i dokumentarfilmen, forteller de filmen handler om at den gir et riktig bilde av det Tøyen de kjenner. Reaksjonene etter filmen viser at virkelighetsoppfatningen om hva Tøyen er, er svært ulik.
Like etter visningen kom en somalisk mamma bort til meg og sa følgende; "Hadde jeg hatt en bukett med roser, skulle du fått alle rosene. Takk for at dere har vært sanne mot guttene og latt dem gi sin versjon". Kvinnen fortalte at hun hadde vært livredd for nok en stigmatiserende fremstilling av de med minoritetsbakgrunn på Tøyen, før hun så filmen.
Line Oma kritiserer oss for å tegne et fullstendig ufullstendig bilde av Tøyen. Selvsagt har vi det. Vårt mål var på ingen måte å tegne et fullstendig bilde av Tøyen, det ville vært en umulig oppgave.
I denne dokumentarfilmen ville vi målbære virkeligheten til en gruppe som både politi og politikere har snakket om, men som ikke har blitt snakket med i det offentlige rom. En gruppe som skyr journalister, fordi de opplever at vi stigmatiserer. Denne gruppen var gutta som vokser opp på Tøyen. Vi fikk tillit hos dem og de fortalte om et tøft ungdomsmiljø. Noen av dem hadde vært involvert i voldsepisoder på Tøyen, andre var voldsdømt. Alle bor i kommunale leiligheter på Tøyen.
Bakgrunnen for at vi ville snakke med unge gutter fra Tøyen var politiets og politikernes bekymring for ungdomsmiljøet på Grønland og Tøyen i fjor høst. Politimesteren pekte spesielt på unge, rotløse gutter som, ifølge ham, ikke finner sin plass i samfunn og tyr til kriminalitet.
Vi savna en stemme i debatten som oppstod. De unge guttene. Hvem var de? Hvordan var livene deres? Hvorfor denne aggresjonen?
Det at stat og kommune hadde bevilget store millionbeløp i et områdeløft som skulle løfte befolkningen på Tøyen, gjorde ikke saken mindre interessant for oss. Vi ville finne ut hvordan disse pengene hadde hjulpet ungdommene og de fattige i området.
Tonje Tornes skriver at hun er glad for at disse ungdommene blir både sett og hørt, men er skuffet over at NRK ikke har prøvd å skape dialog mellom dem og resten av Tøyen. Det er ikke NRK sin oppgave å skape dialog på Tøyen. Vår oppgave er å drive med journalistikk, som gjerne skaper debatt, gir innsyn i lukkede rom og kanskje etter hvert også skaper endring.
Vi har ikke lett etter "svenske tilstander" og gitt inntrykk av at vi har funnet det, som BU-leder Line Oma skriver i sin kronikk. Vi har lett etter stemmer som ikke tidligere har blitt hørt. Det var ungdommene selv som sa at de ville vise oss "norske tilstander", derav tittelen "Norske tilstander". Vi intervjuet dem om hvordan de opplever livet på Tøyen og Områdeløftets prioriteringer. Det er klart de gir et ufullstendig bilde av Tøyen, men ikke underkjenn deres virkelighet.
Vår jobb som journalister er å forsøke å skape større forståelse for det samfunnet vi lever i. Brennpunkts privilegerte situasjon er at vi kan bruke lang tid på å komme inn i lukkede miljø. Ved å vinne tillit og bli invitert inn, kan vi også forstå bedre hva som skjer og hvorfor det skjer. Dette kan gjøre den offentlige debatten mer nyansert.
Mitt håp nå er at debatten dreier bort fra hvorvidt Brennpunkt har gitt et uriktig bilde av Tøyen, over til ungdommen og de fattiges situasjon og hvordan den kan bedres.
Til dere som savnet jentene: Vær trygge på at vi mener jentene er like viktige som guttene. Men denne filmen handlet om guttene på Tøyen.
Inger Sunde, journalist i NRK Brennpunkt og programansvarlig for "Norske tilstander"