Brende unnlater imidlertid å si noe om hvilke innrømmelser han ser for seg at de to partene bør presses til. Uten noen referanser til folkeretten, okkupasjonen eller de raskt ekspanderende bosettingene, viskes det asymmetriske ansvaret mellom okkupasjonsmakten og de okkuperte ut. Presset blir liggende på palestinerne mens okkupasjonsmakten fortsetter å definere fakta på bakken. Palestinerne har, etter amerikansk press, måttet godta å forhandle mens Israel fortsetter å bygge bosettinger i rekordfart. Hvilke innrømmelser skal palestinerne nå så gjøre Brende?
Skal de innrømme at Israel beholder de bosettingene de selv ønsker og som de har bygget gjennom årtier i strid med folkeretten? Skal de oppgi retten til Øst-Jerusalem som hovedstad? Skal de innrømme Israels krav om at Muren som er bygget langt innenfor våpenhvilelinjene fra før 1967 blir grense, slik at Israel beholder bosettinger, jord og vannressurser de har tatt fra det palestinske samfunnet der? Skal de oppgi noen form for suverenitet ved at Israel beholder hele Jordandalen og dermed fratar den palestinske stats grense til omverdenen? Skal de ikke bare gi opp retten til å vende tilbake på vegne av de palestinske flyktningene i praksis, slik det er forventninger om, men også innrømme at Israel nekter å vedkjenne seg noe ansvar for at palestinerne ble drevet på flukt?
Det er på tide å innrømme at det handler om fullt og helt å få en slutt på okkupasjonen.
Generalsekretær Liv Tørres, Norsk Folkehjelp