I en artikkel i Dagsavisen 2. mars i år etterlyste vi en forklaring på hvorfor Oslo gir langt færre timer med hjemmetjenester til eldre med et omfattende bistandsbehov enn sammenlignbare storkommuner.
Dette er de såkalte ASSS-kommunene, et nettverk som består av de ti største kommunene i Norge. I disse kommunene utenom Oslo mottok en person over 80 år med et omfattende bistandsbehov rundt 15,4 timer hjemmetjenester per uke i 2017. I Oslo mottok en bruker med samme bistandsbehov 8,7 timer. Tallene for Oslo var omtrent de samme i 2015 og 2016.
I budsjettet for 2017 og 2018 står det: «I Oslo kommune bruker hjemmetjenesten mindre ressurser til brukere over 67 år sett i forhold til antall innbyggere i denne gruppen». Følgende forklaring ble gitt: «En viktig årsak til dette er at bistandsbehovet hos mottakere er lavere enn snittet i ASSS. Det gis derfor færre vedtakstimer per bruker.»
Vi ga klart uttrykk for at det var skapt en myte om at eldre i Oslo har et lavere bistandsbehov enn eldre i andre kommuner. Det foreligger ingen opplysninger om at brukere av hjemmetjenester i Oslo over 80 år har et lavere bistandsbehov enn i de andre ASSS- kommunene.
I et innlegg i Dagsavisen 20. mars sa byrådsleder Raymond Johansen seg enig med oss og skrev: «Det er lite som tilsier at eldre i Oslo har et lavere bistandsnivå enn eldre i resten av landet.»
I budsjettet for 2019 er det nå en ny forklaring på at eldre i Oslo får færre timer hjemmetjenester.
«I Oslo kommune bruker hjemmetjenesten mindre ressurser til brukere over 67 år sett i forhold til antall innbyggere i denne målgruppen». Deretter følger: «En viktig forklaring er at i Oslo bor en større andel av innbyggere over 80 år i institusjon, og mottar derfor ikke hjemmetjenester.»
Vi har følgende kommentarer til den nye forklaringen:
Når en større andel av innbyggere over 80 år i Oslo bor i institusjon skyldes det ikke at bydelene har brukt tilgjengelige sykehjemsplasser i stedet for å tilby hjemmetjenester.
Sykehjemsplasser er vesentlig dyrere enn tilbud om hjemmetjenester. Bydelene med sine stramme budsjetter velger ikke å tilby sykehjemsplass dersom tilbud om hjemmetjenester er forsvarlig.
En mer nærliggende forklaring på at Oslo har et høyere antall sykehjemsplasser enn andre kommuner, er at det er forskjeller i livssituasjonen og levekårene til eldrebefolkningen i Oslo sammenliknet med eldrebefolkningen i de øvrige ASSS-kommunene.
Oslo har f.eks. forholdsvis flere eldre med et omfattende bistandsbehov enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Brukere av hjemmetjenester over 80 år med et omfattende bistandsbehov utgjorde 3 prosent av antall eldre i denne aldersgruppen i Oslo. Snittet i ASSS uten Oslo var 2 %. Likevel bruker hjemmetjenesten i Oslo mindre ressurser til brukere over 67 år sett i forhold til antall innbyggere i denne målgruppen.
Det er forholdsvis flere aleneboende eldre i Oslo enn i resten av landet. I Oslo bor 68,5 % av eldre over 80 år alene, mens 63,5 % av eldre over 80 år i ASSS-kommunene bor alene.
Oslo har forholdsvis mange flere boliger i boligblokker enn de fleste andre kommuner. I 2011 viste en undersøkelse at det var nærmere 6000 boliger i 3. og 4. etasje i en blokk uten heis der den eldste beboeren i boligen var over 70 år.
I tillegg vet vi at det er større sosiale forskjeller og større levekårsforskjeller innad i Oslo enn de som finnes i de fleste andre kommuner i Norge. Det er gode grunner til at behovet for sykehjemsplasser er høyere i Oslo enn de andre store kommunene.
Nå må det bli slutt med bortforklaringene av det faktum at Oslo kommune bruker mindre ressurser til hjemmetjenester til hjelpetrengende eldre enn sammenlignbare kommuner.
Vi reagerer også på at det i budsjettet for 2019 står at: «Økte årsverk i hjemmetjenesten fører til mindre behov for langtidsplasser i sykehjem». De fleste som bor på sykehjem i Oslo er over 80 år. Men de mest hjelpetrengende brukere av hjemmetjenester i denne aldersgruppen har ikke fått noen økning i antall timer hjemmetjenester pr. uke fra 2015 til 2017.
Økningen i tilbudet av hjemmetjenester har i hovedsak gått til brukere under 67 år. Det er også en mindre økning til personer i aldersgruppen 67–79 år.
Dersom man skal oppfylle målsettingen i budsjettet om: «å dreie innsatsen fra en institusjonsbasert eldreomsorg til en aktiv alderdom hvor eldre skal kunne bo lenger hjemme i eget hjem og være sjef i eget liv» , må byrådet og bystyret treffe sine beslutninger på grunnlag av faktum og ikke på grunnlag av villedende bortforklaringer og beskrivelser.
Vi vil understreke at det er nødvendig å styrke tilbudet av hjemmetjenester i Oslo til alle brukergrupper, også eldre med omfattende bistandsbehov over 80 år.
Det er bydelsutvalgene og bydelsadministrasjonene som disponerer ressursene avsatt til hjemmetjenester i Oslo. Målsettingen om at eldre skal kunne bo godt lenger hjemme, kan bare oppfylles dersom byråd, bystyret og bydelsutvalgene forstår at hjelpetrengende eldre over 80 år må få et bedre tilbud av hjemmetjenester enn i dag.