«Få folk inn i alkoholen før idretten tar dem» heter et munnhell. Nå vet vi at det ene ikke utelater det andre.
I Oslo har denne støtten fått uttrykk gjennom et rungende rødgrønt nei til X-games. Skulder ved skulder har Raymond Johansen og Idrettsforbundet stått, til forsvaret for den såkalte folkeidretten, i felles kamp mot storkapitalen.
Jeg føler meg lurt. Det er ikke mer folkelighet igjen i styret til folkeidretten enn det er vin i tomflaskene etter festen.
X-games er – i motsetning til Idrettsforbundet – ikke noe annet enn de utgir seg for å være. X-games er et dundrende, idrettsbasert vintershow, en folkefest med ungdommer som har det moro utendørs. En sterk og flau kontrast til bar-, vin- og restaurantregningene til idrettstoppene fra de finere strøkene i London – på 90 prosent statsstøtte.
X-games har foreløpig takket for seg i Oslo. Byrådet i Oslo bør trygle dem om å komme tilbake. Slik det er i dag står showet nærmere de klassiske idrettsidealene enn det styret i Idrettsforbundet har gjort.