Du skal ikke sove bort valgnatta. Det ble nachspiel bak slottet.
– Lille sindremaaan min, eg e heme!
Klokka er halv tre natt til tirsdag. Døra går igjen med et brak i statsministerboligen bak slottet. Erna Solberg sparker av seg pumpsene så den norske samtidskunsten fyker veggimellom.
– Sindre! Hallaien?!
Ektemannen Sindre bråvåkner på sofaen i andre etasje. Ser på klokka. Et lite helvete presses ut mellom tennene. Sindre hadde sovnet til Dagsrevyen som vanlig.
– Koss'n gikk det då?
Erna Solberg står nå bredbeint i døråpninga. I den ene hånda har hun en flaske. Kroppsspråket etterlater ingen tvil om utfallet. Hun ser bare på han. Og så stemmer hun i:
– Fra Nymark til Laksevåg.
– Sant?
Hun smeller neven i veggen.
– Fra Nordnes til Loddefjord Torg.
– Sant?
Høyere nå.
– Hele Bergen vet at gullet ska hem.
– Sant?
– Gullet ska hem.
– Sant???
– Gullet ska heeeeeem
Hem til Bergen
Gullet skal hem
– Vi vant, sindrebassn!!! Vi vant!
– Å ja.
– Ka har du gjort då?
– Eg har pusset pistolene, så kubbet eg på sofaen.
– Så bra, legg deg du, så tar eg og mine fine frøkner og fyrer litt?
– Hei Sindre, sier Trine og Siv som har kommet fram fra bak Erna, og forsvinner ut på kjøkkenet.
Siv åpner en flaske med champagne og setter den til leppene, og sender den videre til Trine.
– Kan æ sætt på ei plat?
– Kjør på Trine, føl deg som heme! Men isje ett ord til om den kunnskapsministerjobben, åkei? Pjokken sitter trygt.
Fra høyttalerne strømmer lyden av svenske tilstander:
Blå blå vindar och vatten
blå blå himlar och hav
Blå blå känslor i natten
– Æ ælsk den låta og blå er såååå fint! Finar enn grønt. Vi spælt den i stykker på Namsos på 80-talet, før æ bynt som lærer.
– Ooolala, ikke bare låta som er fin, Tomas Ledin, det var saker.
– Deg om det, Siv'en, eg likar di blond, hoho. Men låten e knall i padden. Den skal vi spille ofte, skål for fire nye år, piker!
– Hvor ble Sindre av?
– Han smet seg nok inn i sengen.
– Nævnt æ at æ va lærar, at æ brænn førr kunnskap, og førr dæ, Erna?
– Ka sa eg, isje mer business no!? Og isje mer smisking. Isje vær en rævvadilter. Det eneste eg kan love e kultur! Hon ska ut på ræven. Blååååååå, blååååå vindar och vatten!
– Æ vill itj ha kultur.
– Begynn å grin, alle må starte et sted. Og det er sorte biler hos kultur også! Vi måtte ta barne- og likestilling, skjønneru? Som om vi bryr oss, bryter Siv inn.
– Men ka om vi lægg kultur til kunnskap?
– Noooo, noooo må du gi deg, Trine, sjæggegutten blir. Eg e litt månebedotten over at du isje lytter. E du sløkket, skal du ha deg en på naien?
– Olje.
– Ka?
– Olja.
– Ka med den?
– Æ kan bytt mot olje.
– Ka? Siv, slå av musiken.
– Æ gjør ka som helst.
– Honen pitle, no snakkar vi. Eg gir deg departementet, vi får olje i nord?
– Jepp.
– Men partiet, då?
– Det e det æ som styre.
– Åkeien. Fram med labben, tjommis, den slår eg til på. Pjokken kommer til å bli tussete, men han kan få noe annet. Solgt til ladyen i grønt!
– Siv'en, åpner du en flaske te? Dette må feires. Gullet og oljen e heeeeeeeeem!