ANNONSE
ANSVARLIGE: Regjeringene, her ved statsminister          Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide kritiserer gjerne Russland, men er bekymret for forhandlingssituasjonen hvis andre gjør det. Foto: Vegard Wivestad Grøtt/NTB scanpix

ANSVARLIGE: Regjeringene, her ved statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide kritiserer gjerne Russland, men er bekymret for forhandlingssituasjonen hvis andre gjør det. Foto: Vegard Wivestad Grøtt/NTB scanpix

Vis bildetekst
Foto:

01-02-2016

Bjørnetjenester

Den russiske bjørnen sover ikke. Den er tvert imot blitt veldig lett å såre. Men skal vi dermed være stille når regjeringen kaster folk til Russland?

Kan vi diskutere norsk asylpolitikk høyt, egentlig? Er det lov i den norske offentligheten å protestere mot hvordan norske myndigheter behandler asylsøkere? Kan man, med fornuften i hånd, snakke høyt om hvordan Norge, dette fyrtårnet av medmenneskelighet i en vond og vanskelig verden tar imot folk som rømmer fra krig og elendighet? Og, ikke minst, kan man diskutere konsekvensene av å sende folk tilbake til Russland?

Nei, antyder utenriksminister Børge Brende.

– Det russiske aktører har sagt til meg, er at de er såret over hvordan Russland nå har blitt omtalt på i den norske debatten, sa Brende til VG i helgen.

Og han fortsatte: – At advokater og andre som har sterke oppfatninger om dette nå går ut med slike beskyldninger mot norske myndigheter og om situasjonen i Russland gjør ikke dette arbeidet noe enklere for oss.

Med andre ord: Hold kjeft! Ikke debatter norsk forhold til Russland! Hvis dere gjør det, går dere i veien for det skjøre forholdet i nord. Dere ødelegger for diplomatiet!

I går dementerte Brende at uttalelsen kan tolkes som et angrep på ytringsfriheten. Likevel fulgte Erna Solberg opp kollegaens kommentarer i gårsdagens Politisk Kvarter på NRK:

«I det øyeblikket Norge viser svakhet overfor vår nærmeste nabo, hvis vi det viser seg at vi har stor politisk uenighet om disse spørsmålene, så står vi svakere i den forhandlingssituasjonen vi har overfor Russland», sa hun der.

Det er mulig disse spørsmålene er vanskelige for folk som driver med utenrikspolitikk. At hvis vi skal forhandle med russerne, kan den norske debatten skape problemer. Det hadde sikkert vært enklere å møte sine russiske forhandlingspartnere om man hadde stålkontroll på den norske debatten.

Men er det virkelig debatten om norsk asylpolitikk som skaper problemer for forholdet vårt til Russland? Er de virkelig så små, der borte i Kreml, at når mer eller mindre tilfeldige debattanter og advokater skriver kronikker om menneskerettigheter og innvandring i norske aviser, så klikker de i vinkel?

Eller kanskje det regjeringen selv sier har større vekt? Det er ikke mer enn noen måneder siden Erna Solberg selv sto på talerstolen på Høyres landsmøte og sendte signaler om at det er på tide å frykte russerne igjen.

«Det er trist å se at dette landet, som har gitt verden så mye, nå utvikler seg i negativ retning. I Russland er demokrati og ytringsfrihet under hardt press. Russland har brutt folkeretten, annektert en del av et annet land og destabiliserer Ukraina. Homofile, frivillige organisasjoner og politiske opposisjonelle opplever trakassering og overgrep.»

Den gang var det ikke Storskog og asylpolitikk, da var det europeisk boikott av Russland knytta til aggresjonen mot Ukraina som var tema. Da skulle Norge for enhver pris ikke gi noen innrømmelser, da skulle Norge stå knallhardt på Nato- og EU-linja i knallhard fordømmelse av bjørnen i øst, uten tanke på hvilke konsekvenser det ville få for samarbeidet i nord. Selv Norges forsvarsminister gikk på CNN og sa at forholdet til Russland aldri ville bli det samme, etter Ukraina.

Så, skal vi tro den blåblå regjeringa, er fasit følgende: Man bør kritisere Russland knallhardt for å holde seg inne med EU og USA. Men å drive en human asylpolitikk, det er ikke så viktig at vi bør fornærme vår store nabo i øst.

For det er jo tross alt asylpolitikk dette dreier seg om. Folk som har rømt fra Syria og Afghanistan, via Russland, til Norge. Regjeringa vil sende flest mulig av dem tilbake til Russland. Gjennom bitende kulde skal de tuppes ut av trygge Norge, til et land hvis politikk overfor Syria går ut på å støtte diktator Assad i det meste.

Vi skal huske at Russland hver eneste dag sender bombefly mot Syria. Ifølge NRK har 167 sivile syrere blitt drept av russiske bomber bare denne helgen. Over 1000 totalt. Det er det Russland Norge vil sende folk tilbake til. Landet som dreper deres naboer, slektninger og venner. Samarbeidet mellom Norge og Russland må være godt. Vi har felles grense. Vi driver business, vi forhandler om delelinje. Og grensa mellom Norge og Russland har vært åpen. Sånn bør det være. Men hvis dette samarbeidet står i fare, er det norsk asyldebatt som har skylda, eller norske regjeringsmedlemmers uttalelser? Hva virker mest sannsynlig?

Vel, skal vi tro Brende og Solberg, så fungerer dette motsatt av hva man skulle tro. Viktige regjeringsmedlemmers uttalelser har tydeligvis liten påvirkning på forholdet, mens tilfeldige kommentatorer i avisene har svært stor betydning.

Og akkurat det tenker jeg at er en mulighet jeg ikke kan la glippe unna. Så derfor: Kjære USA. Kan dere vennligst slutte å invadere andre land i tide og utide?

Kjære Saudi-Arabia! Kan dere snarest slutte å henrette bloggere og bedrive kvinnefiendtlig diktatur?

Kjære Israel! Fint om dere slutter å okkupere Vestbredden, og lar Gaza styre seg sjøl.

Kjære Sverige! Gi oss Zlatan, så kan dere få Northug.

På forhånd takk.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!