Debatt

«Bit for bit forsvinner landet vårt»

Samtidig som sannhetskommisjonen skal skape forsoning, pågår inngrep i reindriftsområder.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I 2018 skal en sannhetskommisjon ta fatt på granskningen av fornorskingspolitikken og følgene av den for samer og kvener. Kolonisering, språktap, forvrengning av historien, tap av beiteland og fiskerettigheter må stå sentralt i kommisjonens arbeid, ifølge samer og forskere som deltok under de åpne høringene denne våren. Men samtidig som sannhetskommisjonen skal skape forsoning, pågår det i det stille flere rettssaker som dreier seg om inngrep i reindriftsområder, der resultatene synes å fjerne oss fra nettopp forsoning.

Vindkraftverk i sørsameland

En slik rettssak ble avsluttet i Inntrøndelag tingrett 16. mai. Det dreier seg om en erstatningsrettssak, hvor Fosen Vind DA og Statnett møtte reinbeitedistrikter fra Fosen, Vestre- og Østre Namdal. Fosen Vind DA bygger Europas hittil største vindkraftverk, spredt utover Hitra, Snillfjord og Fosen-halvøya i Trøndelag. 278 vindturbiner skal være i drift innen 2020. Ifølge reindrifta er det mest alvorlige utbyggingen midt i de viktige vinterbeitene ved Storheia og Roan, samt kraftlinja som skal spennes nordover. Allerede under konsekvensutredningen i 2008 utrykte reindrifta bekymring og tvil om den vil makte å bestå etter inngrepene i reinens beiteland.

I strid med folkeretten

Gyldighetsspørsmålet, det vil si hvorvidt vindkraftverket bryter med folkeretten, er anket til lagmannsretten av Sørgruppa i Fosen Reinbeitedistrikt, etter at de i fjor tapte saken. Datoen for rettssaken er fortsatt ikke satt. Erstatningsrettssaken som endte forrige uke, dreier seg om å avklare et felles ansvar for at reindrifta skal bli i stand til å legge om driften og dermed sikre næringens fremtid. For samene i rettssalen dreier det seg om å være eller ikke være. For sørsamene er reindrifta nemlig en kulturell bærebjelke og mye mer enn «bare enn næring». For Statnett og Fosen Vind DA synes det, hvis en anfører advokat Johan Fredrik Remmens sluttprosedyre, å dreie seg om å minimere utgiftene i et prosjekt som allerede koster 11 milliarder kroner.

Fosen Vind DA eies av Statkraft (over 50 prosent), Nordic Wind Power og Trønderenergi. Nordic Wind Power er deleid av sveitsiske Credite Suisse, registrert i skatteparadiset Luxemburg. Trønderenergi eies av Trøndelags-kommunene. I tillegg står Statnett for den problematiske kraftlinjen. Det betyr at reineierne møter en allianse mellom statlig kapital, finanskapital og norsk lokaldemokrati i retten. Det er lett å ane at dette er David mot Goliat.

Forskere strides om kunnskapsgrunnlaget

Unnvikelse. Minimumsfaktor. Tilpasning. De tekniske fagbegrepene forsøker å beskrive hvordan reinsdyrene vil forholde seg til kraftlinjer, vindturbiner, anleggsveier og ikke minst til økt menneskelig aktivitet. Disse tekniske begrepene har haglet i Inntrøndelag tingrett de siste ukene. Mye av rettssaken har dreid seg om forskning på tamrein og arealinngrep. Skremmes reinen eller ikke? Og hvis den skremmes, er det fatalt? Forskerne er ikke enige. Samene i salen har lyttet i stillhet. Deres kunnskap om reinens bevegelser er arvet gjennom generasjoner. Forskerne i rettssalen virker enige i at samenes erfaringsbaserte kunnskap må gis større plass. I praksis blir den likevel ofte tatt ut av kontekst, av og til på grensen til uetisk. Det ble tydeliggjort da advokat Jon-Andreas Lange, som representerer Fosens nord-gruppe, prosederte. Han viste til hvordan samene under utredningen i 2008, ble spurt om det var vinterbeite eller sommerbeite som var aller mest umistelig for dem; altså det som på rettens fremmedgjørende fagspråk blir til «minimumsfaktoren». Siden samene svarte at det måtte være sommerbeitene, brukes dette nå som en begrunnelse for at vindturbiner kan etableres i vinterbeiteområdene.

Økonomiske, kulturelle og økologiske konsekvenser

For Fosen Vind DA og Statnett har advokatenes prosedyrer dreid seg om å så tvil ved kunnskapsgrunnlaget for å si at reinen vil «unnvike» de utbygde områdene. «Å unnvike», betyr i denne sammenhengen om reinen vil sky vindturbiner og kraftlinjer eller ei. Siden vindturbinene står midt i de beste vinterbeitene, vil det bety sultne og svake rein, og et stort merarbeid med å flytte dem til andre og mindre fruktbare beiteområder. Det betyr også å omvende deler av flokken til fôring. Dette er kritisk for reindrifta, og har kanskje langtrekkende virkninger, både økonomiske, kulturelle og økologiske. Reinbeitedistriktenes advokater, på sin side, har forklart retten at dersom det finnes tvil, så må retten tilkjenne reineierne en verdig kollektiv erstatning, slik at reindrifta kan få overleve. Hvis ikke brytes §108 i den norske grunnloven, som sier at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Her er reindrifta helt sentral, spesielt i de sårbare, sørsamiske områdene.

Rettigheter og forsoning

I dagene rettssaken har vart, har det vært lett å glemme at Statkraft og Statnett ikke skal opptre som private selskaper. Statkraft og Statnett er statseide bedrifter, og skal promotere, og i det minste respektere, norske lover og folkeretten – både i Norge og i utlandet. I sluttprosedyren til advokat Remmen, som representerer Fosen Vind DA og Statnett, sådde han først og fremst tvil om næringens lønnsomhet. Slik overser han at reindrifta beskyttes av menneskerettighetsloven og av grunnloven. Reindrifta er et kollektivt gode, fordi den garanterer sørsamenes kulturelle overlevelse. At sørsamisk kultur får blomstre er ikke noe annet enn en felles nasjonal interesse.

John Kristian Jåma er en av reineierne i Fosens sørgruppe som har fulgt rettssaken, og kommenterte til Adresseavisen 2. mai, «I Amerika skjøt de indianerne, her i landet blir vi pint i hjel. Bit for bit forsvinner landet vårt». Dette er svært sterke ord som norske myndigheter må ta inn over seg hvis sannhetskommisjonen skal makte å skape et solid og trygt grunnlag for forsoning.

Mer fra: Debatt