Dagsavisen eies av Mentor Medier. Det lille konsernet har i de siste månedene kunne konkurrere med de største selskapene om medieoppmerksomhet. For omverdenen er det kanskje ikke noe nytt at norsk kristenliv preges av strid, men man skal virkelig lete lenge etter kirkelige konflikter som har vært så full av eder, galle og sterke personkarakteristikker som denne.
Den ordinære generalforsamlingen sist torsdag bød på langt lavere temperatur enn den ekstraordinære for 14 dager siden. Men fortsatt merkes ettervirkningene. Denne gangen var det biskop Atle Sommerfeldt i Borg som meldte seg på. Muligens var hensikten å vise sin støtte til den oppsagte sjefredaktøren i Vårt Land, Åshild Mathisen. Det ble i stedet til en sterkt nedlatende omtale av den svenske pinsebevegelsen og en forherligelse av norsk folkekirkekultur.
Var det virkelig en biskop i Den norske kirke som leverte et så antiøkumenisk budskap? Sommerfeldt kan ikke skylde på at han kom litt skjevt ut i ett enkelt innlegg. Han grep ordet til stadighet, og de mange innleggene kan oppsummeres i følgende: «Skit i Sverige. Leve Norge og avisen Vårt Land».
Antiøkumenisk holdning og nasjonal forherligelse er ingen vakker kombinasjon, og det blir så uendelig mye verre når en biskop fra en majoritetskirke står som avsender.
Atle Sommerfeldt er ingen hvem helst i norsk kirkeliv. På 80-tallet viste han et brennende engasjement til støtte for antiapartheid-bevegelsen i Sør-Afrika. I over en halv mannsalder var han generalsekretær i Kirkens Nødhjelp før han i 2012 ble biskop i Borg. Som biskop har han blant annet markert seg som en sterk folkekirketalsmann.
Nå hadde han møtt opp på generalforsamlingen til et medieselskap med norske og svenske eiere. Svenskene funderer sikkert fortsatt på hva som traff dem da mannen med den lilla skjorten grep mikrofonen på Hotel Plaza. Trolig visste de ikke at han var biskop i Den norske kirke siden han presenterte seg som minoritetsaksjonær i Mentor Medier. Oppfattet de at det var en biskop som sto der, måtte de uvilkårlig spørre om hans budskap var Den norske kirkes syn på frikirkelighet generelt og svenske pinsevenner spesielt.
For de kirkelige uinnvidde kan det opplyses at prester og biskoper ikke sprader rundt i prestekjoler til daglig, men ofte ikler de seg en uniform som signaliserer hvem de representerer. Rundsnippen er en viktig del av denne uniformeringen. Biskopene har i tillegg en lilla skjorte, som forteller hvilken rang de har i det kirkelige hierarkiet. De bærer ofte også et såkalt bispekors.
På generalforsamlingen var Atle Sommerfeldt kanskje bevisst på at det kunne bli et spørsmål om rolleblanding. Kjedet til korset hang rundt halsen, men korset var plassert i skjortelommen. Dermed var han kanskje så lite biskop og så mye privatperson at han kunne tillate seg litt nedrakking på svenske pinsevenner som en marginal gruppe.
Atle Sommerfeldt er sosialetisk bevisst. At han av alle velger å fyre løs på en bevegelse som historisk sett har drevet et omfattende sosialt arbeid i Sverige, er nesten uforståelig.
Det kan kun forstås når man vet hvordan kirke og kristenliv har en egen evne til å la de kirkepolitiske skillelinjene prege alle stridssaker. Da ser det ut til å være fritt fram for å bruke de argumentene som passer og er mest hardtslående.
Ett av de viktige prinsipielle spørsmålene som bør besvares etter Mentor-feiden, er biskopers rolleforståelse. Er det fritt fram for å bruke bispeverdigheten når det passer dem som best?
Helge Simonnes er tidligere konsernsjef i Mentor Medier og tidligere sjefredaktør i Vårt Land.