«Vi ser at omfanget av både innleie og midlertidige ansettelser er begrenset, det er til og med stabilt, og det har faktisk også vært en nedgang sammenlignet med tidligere», sa arbeidsminister Anniken Hauglie (H) under en debatt om bemanningsbransjen i den muntlige spørretimen på Stortinget tidligere i april.
Statsråden skapte med dette et inntrykk av at bemanningsbransjens posisjon og utvikling var under kontroll. At bruken av innleid hjelp, som stortingsflertallet har pålagt Hauglie å søke å begrense, faktisk er på vei ned. Men fasit viser et helt annet bilde. Tall fra Næringslivets Hovedorganisasjon forteller en historie om en bransje i rivende utvikling. I 2017 økte bransjen med nesten åtte prosent målt i antall timer. Særlig fart hadde vikarbyråene på vei ut av året i fjerde kvartal.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt kom alle med forslag i høst om å begrense bruken av innleie. Nylig ble det flertall for en rekke innstramminger av arbeidsmiljøloven. Dette betydde blant annet slutten på kontrakter som ikke gir noen garanti om jobb, såkalte «nulltimeskontrakter». Det betydde også at kun bedrifter som er tilsluttet en nasjonal tariffavtale, har adgang til å leie inn folk.
Var det med viten og vilje at statsråden feilinformerte Stortinget? Sannsynligvis ikke. Men Hauglie peker på konjunkturen som forklaring på at tallene stiger. For oss virker dette som en bagatellisering av problemet. Det er å peke og skylde på omstendigheter som antydes å være utenfor hennes og politikkens kontroll. Dette er umusikalsk all den tid Stortinget har pålagt regjeringen å stramme inn.
Det er politisk flertall i Norges nasjonalforsamling for å bremse bemanningsbransjen for å tydeliggjøre at faste ansettelser og ikke løsarbeidere skal være norm i dette landet. Målet med innstrammingene er å understreke betydningen av den norske modellen i arbeidslivet, og vi forventer at Hauglie lojalt slutter opp om dette målet pålagt henne som arbeidsminister av Stortinget.