De seneste årene har vi vært vitne til store fremskritt innen kreftbehandling. Flere overlever, og flere lever nå både lengre og bedre liv enn for få år siden. Vår felles innsats nytter, og de millionene vi har investerer i kreftforskning og ny kunnskap bærer frukter. I Norge får de alle fleste den beste behandlingen til enhver tid, men dessverre opplever også enkelte kreftsyke å få nei i spørsmålet om den aller nyeste behandlingen. Noen medisiner er for dyre, eller har hittil beviselig for dårlig effekt til at det offentlige vil ta regningen. Dette går ut over norske kreftpasienter. Og det må vi finne en løsning på – nå!
Både i Danmark og England har de fått på plass midlertidige finansieringsordninger for innføring av nye kreftmedisiner. Det betyr at de som bestemmer om en medisin skal bli tilgjengelig, får et tredje alternativ i sine beslutningsprosesser. Der Beslutningsforum, som tar disse avgjørelsene i Norge, i dag kan stemme «ja» eller «nei», kan man med en midlertidig finansieringsordning også stemme «kanskje». Å stemme «kanskje» gir en betinget godkjenning for bruk i en bestemt periode. I den samme perioden rapporteres effekten av den aktuelle medisinen inn, før saken går tilbake til beslutningstakerne for en endelig avgjørelse.
Dokumentasjon av effekt er et argument som ofte veier tungt på vektskålen hos Beslutningsforum. Naturligvis. Det er deres jobb å se kost/nytte av medisinene som vurderes. Men mangelen på tilstrekkelig dokumentasjon behøver ikke være ensbetydende med liten effekt. Kanskje trengs det et større underlag, altså flere pasienter, for å kunne ta en kvalifisert avgjørelse. I disse tilfellene trengs svaralternativet «kanskje». Da slår vi to fluer i en smekk; tilgjengeliggjør behandling, samtidig som vi samler inn nødvendig data for å kunne ta en endelig avgjørelse.
Ingen pasienter ønsker å gå på medisiner som ikke fungerer. Å lære mer om hvem medikament har effekt på og hvorfor, er ikke bare viktig for å redde liv, men også for å minimere risikoen for alvorlige bivirkninger og senskader. Gjennom en avgrenset prøveperiode hvor all effekt rapporteres inn, vil også myndighetene ha et godt forhandlingskort for hånden dersom effekten ikke er så god som forventet.
Siden 2016 har over 2.500 engelske pasienter fått behandling gjennom deres midlertidige finansieringsordning. Og av 33 legemidler som tidligere ikke ble godkjent – er nesten samtlige nå innført.
De positive erfaringene fra våre naboer i Danmark og England, understøtter våre argumenter for en tilsvarende ordning for innføring av nye kreftmedisiner også her til lands. Å gi pasientene raskere tilgang til livreddende behandling vil være positivt, både for den enkelte pasient og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Nå er realiteten at norske pasienter dør mens vi diskuterer, og det er helt uakseptabelt!