Debatt

Beatles spællt aldri SÅ vakkert

Alan Walker ble Årets spellemann, «Sommerkroppen» sørget for at Sigrid sensasjonelt ikke fikk noen priser, men høydepunktet på Spellemannprisen i år var allsangen av «Vinsjan på kaia» før D.D.E. fikk den store hedersprisen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Knapt et øye var tørt, i hvert fall ikke hos bandet selv, da D.D.E. fikk Spellemannprisens hederspris lørdag kveld. Vi ante at det var dette som kom da «Vinsjan på kaia» først ble deklamert av Bjørn Skagestad (Idar Linds tekst, skal vi nevne), så framført av kor fra Norge rundt, og til slutt som allsang i Chateau Neuf. Kanskje ikke av riktig alle, D.D.E. er fortsatt ikke helt stuerene i alle kretser, men her i avisa har vi for lengst kåret «Vinsjan på kaia» til Norges nye nasjonalsang. Og selv om ikke alt gruppa har gjort er like bra som denne, så kan vi bare gratulere igjen. Attpåtil på det som ville vært låtskriveren Frode Vikens 64-årsdag, den for popinteresserte symbolske alderen som han aldri fikk oppleve siden han gikk bort for nøyaktig ett år siden.

Årets Spellemann er blitt en pris for internasjonal suksess og store strømmetall. Da er det umulig å komme forbi Alan Walker, som har vært større enn alle andre. Det var fint å se ham stå der, uten maske, og være så glad som bare det for den store anledningen. Og så å oppriktig takke musikkritikken da, positiv som negativ, det er ikke dårlig bare det. Selv om vi trodde prisen skulle gå til Sigrid denne gangen. Hun kan allerede forbedre seg på å komme og hente denne hovedprisen for 2019.

Showet begynte med at programlederne Julie Bergan og Tarjei Strøm sang og spilte seg gjennom et utvalg av de nominerte til Årets låt. Denne kategorien som er gjenstand for folkeavstemning under direktesendingen, men bare for 50 % av resultatet. Den andre halvparten bestemmer en jury, sånn at det burde være sikret at ikke «Sommerkroppen» til Mads Hansen skulle stikke av med statuetten. Men det gjorde den! Årets låt, der altså. Det er klart at Sigrid ikke kan få en pris med så hard konkurranse!

Det skulle bare mangle at ikke Emilie Nicolas fikk prisen for årets album med «Tranquile Emile». Albumet som også nådde høyest opp blant de norske på Kritikertoppen i Dagsavisen før jul. Nicolas ble årets popartist også, i konkurranse med Sigrid. Nest høyest av de norske på Kritikertoppen var Geir Sundstøl, som også fikk sin pris, i Åpen klasse, etter å ha spilt på en veldig lang rekke prisvinnere gjennom mange år. En annen av de viktigste prisene er Årets gjennombrudd, som også fører med seg 250.000 kroner i rene penger. Den gikk til bergenske Boy Pablo, som også var årets nykommer i P3 Gull før jul.

Det har alltid vært en kjensgjerning at det karrieremessig er viktigere å opptre under Spellemann-showet enn å vinne en pris. Og dette er igjen den sørgelige ettertanken som sitter igjen etter Spellemannprisen: Hvor fint det var å se Sigrid spille «Strangers» med strykerorkester, og andre fremragende representanter for 2018 som Thea Hjelmeland, Harpreet Bansal, Amanda Delara, Ina Wroldsen, Fay Wildhagen, Ingeborg Oktober, Anders Erik Røine, Johanne Flottorp, The Northern Belle, Boy Pablo, The Good The Bad And The Zugly og Odd Nordstoga gjøre det de kan på TV en lørdagskveld. Dette er den eneste gangen i året noe sånt skjer, en vesentlig del av kulturlivet som er glemt av NRK TV. Det skulle bare mangle at ikke programmet gikk en halv time over tida når det først skjer.

Når dette er sagt, så skal vi også gjenta vår kommentar fra starten av året, om hvor sent det er å dele ut prisene for fjorårets beste musikk den samme kvelden som vi går over til offisiell sommertid. Etter det vi forstår henger dette sammen med den ti uker lange serien «Den ultimate agent», som har vært en av de største fiaskoene i NRKs lange lørdagshistorie. Dette kunne man ikke vite, bare ane, på forhånd. Men at et heseblesende realityshow foretrekkes framfor landets presumptivt beste musikalske krefter, det er jeg redd for er et klart signal om prioriteringene. Jeg tillater meg å tvile om det er riktig i forhold til hvem som ser på TV en lørdagskveld.

Jeg merker at jeg er for gammel til å bli forarget over at ikke personlige favoritter når opp i alle klassene. Spellemannprisen blir som også før nevnt, aldri perfekt før jeg får bestemme alle vinnerne selv. La meg derfor bare få dele ut én pris her, for årets mest forbigåtte album: Vårins «Even If I Started Seeing Rainbows». Hør gjerne på henne når stillheten etter Spellemannprisen har senket seg.

Mer fra: Debatt