Barnetrygd lite effektiv mot barnefattigdom

Det er mulig å bruke økt barnetrygd som et målrettet virkemiddel og samtidig beholde trygdens universelle karakter, uten byråkratisk behovsprøving.

I debatten om barnehager er dette en formulering som det er bred enighet om: pengene det offentlige bevilger skal brukes til beste for ungene. Jeg tror det samme gjelder for penger som skal brukes til å bekjempe barnefattigdom. En generell økning av barnetrygden er en lite målrettet og særdeles kostbar måte å bekjempe barnefattigdom på. KrF ønsker å bruke 4 milliarder på å bekjempe barnefattigdom (i budsjettforhandlingen fikk de ca. 10 %). Men hadde de fått 4 milliarder ville nesten 90 % av disse pengene gått til familier som ikke er fattige. Bare 450 millioner ville gått til familier under fattigdomsgrensen.

Med den mest vanlige definisjon på fattigdom (inntekt under 60% av medianinntekt) lever ca. 11 prosent av norske barn i fattigdom, det tilsvarer ca. 128.000 barn. Men økningen på 4 milliarder som KrF vil ha, vil bare redusere antall fattige barn med 7000. Selv om det er 4 milliarder som skal fordeles på alle barn, blir det ikke så mye på hvert barn - og det må større beløp til dem som lite har, for å kunne heve dem over fattigdomsgrensen.

Det er mulig å bruke økt barnetrygd som et målrettet virkemiddel og samtidig beholde trygdens universelle karakter, uten byråkratisk behovsprøving. Vi finner mange fattige barn i familier med én forsørger. De får i dag et ekstra tilskudd, men dette er ikke tilstrekkelig til å løfte disse familiene ut av fattigdom. Ved å øke dette beløpet kraftig mens ungene er små, vil mange komme ut av fattigdommen. Og – dette kan gjøres enkelt, det er bare å øke beløpet de allerede mottar.

Fattigdom i Norge og Europa er ikke et spørsmål om å overleve rent fysisk. Den britiske sosiologen Peter Townsend beskriver utfordringene med denne omskrivningen av Shakespeare: The question is not to be or not to be, but to belong or not belong. Det er altså et spørsmål om å delta, derfor bør vi prioritere: Gratis skolemåltid, skolefrukt, aktivitetsskole/skolefritidsordning og leirskoler. Gratis deltagelse i idrettslag og andre fritidsaktiviteter. Kraftig styrking av frivillige organisasjoner som driver aktivt barne- og ungdomsarbeid. I områder hvor familiene er trangbodde, må det skapes «steder å være» for ungdommen på kveldstid. Bare i Oslo vil det være behov for milliarder for å dekke disse behovene. Når man har gjort alt dette og fortsatt har penger til overs – da kan man vurdere en generell økning av barnetrygden, men da som lønnsinntekt – altså at den blir beskattet. Man må hele tiden tilstrebe at penger som bevilges for å bekjempe barnefattigdom, blir brukt til å bekjempe barnefattigdom.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!