10-11-2014

Barna blir nedprioritert

En baby har like mye verdi som en godt voksen mann eller kvinne.

Media slår til stadighet opp dramatiske saker om hvordan foreldre mishandler og tar livet av egne barn. Barnets behov og barnets stemme drukner i de voksnes overordnede disputter, og rettssystemet svikter barna gang på gang. De voksne stiller bestandig sterkere enn barna, og vi dømmes ulikt for like handlinger.

De fleste vil nok være enige om at likestillingen har kommet langt i Norge. Likevel er det alltid noen som sitter på hver sin side av diskusjonen og butter hoder. I alt dette oppstyret om kjønnskvotering, likelønn og pappaperm er barnets likestilling unektelig noe vi har glemt å sette på dagsordenen. Barnets beste er et uttrykk de fleste av oss kjenner godt, men uten å anerkjenne barnets likeverd, blir dette tomme ord.

Les sak på Dagsavisen.no:

Sykehus klarer ikke å avsløre vold mot barn

Vi er blitt langt flinkere til å sette utsatte barn og unge på dagsordenen. Men at vi til stadighet plasserer barna i en offerrolle, baner vel ikke akkurat vei for at barnets egenverdi skal likestilles med den voksnes? Det er et kjent faktum at noen barn blir utsatt for grove overgrep. Nesten hver eneste dag kommer det inn opptil fem anmeldelser om vold mot barn. I all sin tragedie er dette en positiv trend - vi har heldigvis fått en lavere terskel for å si fra, men strafferammene holder fortsatt ikke mål. Barnas rettssikkerhet er for dårlig, og det henlegges altfor mange slike saker som involverer barn.

Jeg ser derfor med glede at NRK har laget en serie med fokus på vold mot barn. De peker på en dom fra Gulating lagmannsrett der offeret var en gutt på fire måneder. I dommen heter det blant annet: «Far kastet og/eller slo og/eller ristet sin sønn, slik at han ble påført brudd i hodeskallen, brudd i lår og albue, samt i det ene lårbenet og blødninger i begge øynene.» Faren ble dømt til ni måneders fengsel. Gnag litt på den og les videre. En annen sak omhandler en seks måneder gammel gutt som ble livstruende skadet etter å ha blitt filleristet av sin far. Som konsekvens ble han påført en betydelig hjerneskade, er i dag blind og har sterkt nedsatt funksjonsevne. Faren ble dømt til 15 måneders fengsel, hvorav ni måneder ubetinget, samt viktige 75.000 kroner i oppreisning. Til sammenligning tar NRK for seg en mann som kom i krangel ved en bussholdeplass, som ble slått og sparket og fikk varige mèn - gjerningsmannen ble dømt til seks års fengsel. Rimelig?

Les sak på Dagsavisen.no:

Barnehjernen kan skades for livet

Det finnes mange eksempler der barn som er utsatt for vold av sine foreldre, ikke blir tatt like mye på alvor som i saker der det er voksne som blir utsatt for lignende voldsutøvelse. Jo yngre barnet er, jo mer ser det ut til at man som voldsutøver kan komme unna med. En baby har like mye verdi som en godt voksen mann eller kvinne. Likevel er barnas velferd nedprioritert. Vi skal ikke tolerere vold mot barn, og vi bør straffe deretter - på lik linje med vold mot voksne. Vold er vold. Det bør ikke være slik at fordi den utsatte er et barn tilsvarer dette formildende omstendigheter. Det sier seg selv at et barn ikke tåler å bli kastet mot en vegg eller slått gjentagende med en knyttneve. Barnas rettssikkerhet er for dårlig når man ser på straffene som blir utdelt og sakene som til stadighet henlegges. Selv når den volden de utøver får døden til følge, ser straffene ut til å begrense seg til et sted mellom fire og sju år. I saken om Christoffer Kihle hele åtte år. Det er fortsatt ikke bra nok.

Det ser ut til at de barna som tør å stå frem, ofte ikke blir trodd. Det virker som om vi er mer redde for å ta feil, for å kritisere og rette dømmende blikk på den voksne enn å stole på barnet. De voksne har stemmerett, de kan skade oss, stikke kjepper i hjulene, manipulere, true og tale sin egen sak med all den kunnskap de har ervervet seg etter et lengre liv. Fagpersoner risikerer ryktet sitt, karrierene sine og kredibilitet, så vel som vennskap og godt samarbeid med både foreldre og andre instanser dersom de tar feil. For det er jo ingen hemmelighet at uten at foreldre spiller på lag, er det svært vanskelig å få gjort noe som helst i saker uten harde bevis.

En annen side av saken er at barna ikke har stemmerett, de har liten påvirkningskraft og er i stadig utvikling. Det ligger oss altså nærmere å avskrive den svakes stemme; barnet som er usikkert og redd og som derfor ikke nødvendigvis klarer å formidle det som har skjedd på en konstruktiv måte, i motsetning til gjerningsmannen (eller -kvinnen) som ofte vet hva han har å miste. Han sjarmerer og manipulerer, og det blir vanskeligere og vanskeligere å tro det lille barnet fremfor denne velartikulerte voksne som har potensial til å påvirke jobben og ikke minst livet ditt. Det er helt naturlig at vi tviler på våre vurderinger og at vi fomler rundt i mørket på utkikk etter konkrete svar og håndfaste bevis som fritar oss fra å måtte ta valg basert på løs informasjon, inntrykk, intuisjon og motsigende historier. Naturlig, men fryktelig ugreit.

Hvem er det vi skal beskytte? Foreldrene, oss selv eller barnet? Det riktige svaret må være barnet, hver eneste gang. Det letteste svaret er muligens noe litt annet. Hvis vi setter ned foten og demonstrer tydelig at vi ikke vil akseptere å behandle barna våre dårligere enn vi ville behandlet hverandre, bør det være nærliggende å tro at volden kan minske. Hvis foreldre vet at de ikke vil komme unna med det, at barn blir trodd, at vi hever kompetansen i fagmiljøene, hever strafferammene og dermed sørger for at barnas rettssikkerhet står like sterkt som vår egen, vil voldsutøverne forhåpentligvis utvise mer forsiktighet. Slik det er i dag, har voldsutøverne lite å bekymre seg for, mens barnets beste fortsetter å være en hul frase. Vi må gi ordene substans. Bare slik får de reell mening.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!