Steve Bannon, tidligere rådgiver og valgkampstrateg for president Donald Trump, kommer til Bergen og Mediedagene i mai. FOTO: DON EMMERT/NTB SCANPIX

Steve Bannon, tidligere rådgiver og valgkampstrateg for president Donald Trump, kommer til Bergen og Mediedagene i mai. FOTO: DON EMMERT/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Bannon og Speer

Steve Bannon skal til Bergen. Det minner meg om da Albert Speer skulle til Jotunheimen.

Albert Speer var det tredje rikets nest mest sentrale mann; Hitlers arkitekt, rustningsminister og favoritt. Det er blitt hevdet at etter tyskernes tap ved Stalingrad, så var det han som var nazirikets ryggrad. På bildene av Hitler der han triumferende spaserer i Paris med Eiffeltårnet i bakgrunnen i juni 1940, hvem har han ved sin side? Albert Speer.

Sommeren 1971 var Speer i Norge. Norske myndigheter hyttet med neven, var høye og mørke, og sendte ut varsel om at han var uønsket. De ville nekte ham innreise hvis han skulle våge å komme. Da meldingen kom, hadde han allerede vært her en stund og befant seg i høyfjellet. Under oppholdet her ble Speer gjenkjent noen ganger, fortalte han til NTB, men han hadde ikke opplevd noen ubehagelige episoder. Tvert om! Det sier litt om samfunnsutviklingen.

Når Steve Bannon, Donald Trumps tidligere rådgiver og valgkampstrateg og eksponent for det ytterste på den amerikanske høyresiden, har varslet sin ankomst til Bergen og Mediedagene i mai, blir det brukt store ord om at han aldri burde vært her. Det koker på internettet.

Men Ola og Kari som traff på Speer i kofte på tur i de norske fjellene sommeren 1971, sa ingenting. Det hadde jo vært helt på sin plass med noen kvasse ord kastet mot en av hjernene bak den tyske krigsmakten og ikke minst den aktøren som gjorde aller mest for å forlenge krigen og dens massive lidelse for millioner. Albert Speer var et geni i sitt forkrøplede virke. Det hadde ikke vært noe å utsette på om noen fulgte instinktet om å gi ham en lusing heller.

I 1970 hadde den 42 år gamle Karl-Anders Hovden, en helt vanlig tannlege bosatt på Slependen i Asker, satt seg ned og skrevet et brev til Speer etter å ha lest Speers memoarer. «Det var min interesse for historie som fikk meg til å skrive, og jeg ville ha sannheten. Den fikk man ikke bare ved å snakke med alle nordmennene som hadde gjort en fabelaktig innsats under krigen. Jeg mente det var interessant også å snakke med motparten», fortalte Hovden meg for mange år siden. Selv hadde han bare vært et barn under krigen, og sønn av presten på Stiklestad, en iherdig motstander av nazismen. Hovden fikk svar. Speer takket for brevet, den aller første kontakten fra Norge, og uttrykte forståelse for at Norge hadde berettiget motvilje til ham. I de neste elleve årene fram til Speer døde i 1981, fulgte nærmere 70 brev. Og to besøk.

Kona Elfrid var kvalm av nervøsitet før møtet med Speer, som kom rett til dem fra Kiel-ferja: «På forhånd var jeg fryktelig redd. Jeg var redd for at folk skulle tro at vi var på Hitlers side, jeg var redd for mobbing og bomber i hageporten. Så jeg ble fysisk sjuk», forklarte hun. 26 år hadde gått siden krigens slutt, men hun var mor til fire gutter, og oppriktig redd for hva besøket kunne føre til.

Det som fascinerte meg aller mest med historien til Tangen, var det han fortalte om det norske historikermiljøet. Han tilbød dem å møte Speer, som ønsket å bidra med innsikt, men ingen ville. Verken professorer eller studenter hadde tid. Studentene kunne fått en kilde, et øyenvitne til galskapen og til verdenshistoriens aller største og grusomste epoke på et fat. Men de ville ikke. «Han reiste rundt som et eksempel til skrekk og advarsel for ettertida», sa Hovden. Det er ikke Bannons dagsorden.

Speer var utvilsomt en krigsforbryter. Hans 21 år i fengsel og uttalte anger vasker ikke hans hender. Han var en dypt problematisk mann å forholde seg til. Men han var med og formet verdenshistorien. Akkurat som Steve Bannon. Han fikk Donald Trump valgt, han har hatt enormt dårlig innflytelse på verden. Selvsagt skal han møtes, med kritikk, med undring, og med håp om innsikt og lærdom.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!