Debatt

B for Bollnäs

«Bollnäs», liksom! Baker de mye boller her, eller hva?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hver sommer vi når vi kjører nordover gjennom Sverige og Finland, passerer vi den lille byen Bollnäs i Gävleborgs län, noen mil før Bottenviken. Hva, har du aldri hørt om Bollnäs før, sier du? Det skal du ikke ta så tungt. Bollnäs er antakelig den mest søvnige, fredelige og kjedelige byen i hele Sverige.

Men det betyr ikke at Bollnäs mangler sjarm. Tvert imot er det noen litt hjelpeløst sjarmerende bare over bynavnet. «Bollnäs», liksom! Baker de mye boller her, eller hva? Med et slikt navn vet du bare at her har det nok aldri skjedd noe av politisk og historisk betydning (jeg har i alle fall aldri hørt om det skjebnesvangre «Slaget ved Bollnäs»). Samtidig skjønner du at her er det sikkert trivelig, og framfor alt, fredelig.

Det er noe med at du passerer blomsterbed der navnet «Bollnäs» stolt er stavet med tulipaner i glade farger. Noe ved den sindige roen hos unggutten bak disken på bensinstasjonen. «Tjänare», sier han vennlig. Bare det. Og så venter han tålmodig på vår bestilling.

For her i Bollnäs er det ingenting som haster. Her er det lugnt. Herfra føles det langt til turistmagneten Dalarna i vest, og enda lengre til Stockholm i øst. Utenfor bensinstasjonen sitter noen gubber på en benk og spiser en is i solskinnet. «Joho du», hører vi den ene si til den andre. Bare det.

Nettopp på grunn av denne Bollnäs-sjarmen må vi alltid smile litt overbærende til det store skiltet ved veien når man kjører inn i byen. «Det händer i Bollnäs!» står det med entusiasme. Som om byen overkompenserer, som om Bollnäs sier: «Jada, jeg vet det. Jeg er Bollnäs. Men det er loppis til helgen!»

Denne sommeren stoppet vi to ganger i Bollnäs. På veien oppover lo vi som vanlig litt da vi så det optimistiske «Det händer i Bollnäs!»-skiltet («yeah, right», sa husets tenåring i baksetet). Men på vei nedover fikk vi oss et sjokk. Da vi stoppet på bensinstasjonen, på vei til hotellet, så vi plutselig store flokker av ungdommer i svarte klær, tydelig på vei til en utendørsscene like ved. Og lyden! Over hele Bollnäs ljomet en skingrende heavy metal-stemme, akkompagnert av støyende gitarer. Som om ikke det var nok, var byen full av amerikanske veteranbiler som ragget rundt, det var tydelig et amcar-treff den helgen. Det hendte faktisk noe i Bollnäs!

Heavymetalgutta holdt det gående hele natta, så det var ikke lett å få sove. Men jeg syns på et vis at vi fortjente det. Vi hadde gjort Bollnäs urett.

Siden har jeg googlet «Det händer i Bollnäs». Da fikk jeg opp en tom kalender for august. Den eneste datoen som var merket av, var den 8. «Drottningens namndag» sto det. Så nå sitter jeg her og føler meg privilegert, som fikk komme til Bollnäs den ene dagen i året det faktisk hendte noe der.

hanne.mauno@dagsavisen.no

Mer fra: Debatt