Bioteknologirådet skal gi regjeringa råd om revidering av hele bioteknologiloven. Hvordan skal framtidas regler være for fosterdiagnostikk, gentesting, assistert befruktning og andre felter loven regulerer? Nå er vi i innspurten. Vi sliter oss igjennom alle vanskelige spørsmål.
Underveis har vi gjennomført prosjektet Ungdommens Bioteknologiråd for å høre ungdommens synspunkter. Over 1.000 elever fra videregående skoler over hele landet har deltatt. Det er interessant å oppdage at ikke bare konklusjonene mellom disse ungdommene og Bioteknologirådet ofte er forskjellige, men også at argumentene og diskusjonene fram til standpunktene er ganske ulike.
Når det gjelder foreldres rett til å genteste barna sine for andre formål enn medisinsk diagnose og behandling, er ungdommen helt klare. Foreldre skal ikke kunne genteste barna sine for å finne ut om de for eksempel har anlegg for å bli en særlig god langrennsløper på femmila framfor en sprinter. «Barn er blanding av begge foreldrenes gener og blir ikke en kopi av noen av dem. Tvert imot, de fjerner seg fra dem begge og blir et selvstendig individ,» ble det treffende formulert av en av deltakerne.
Surrogati er ikke tillatt i Norge. Et flertall av ungdommene ønsker å tillate kommersiell surrogati. «Når en gjør en så stor innsats bare for andre, bør man jammen ha skikkelig betalt for det», var argumentet. I Bioteknologirådet er vi enstemmige imot kommersiell surrogati. Debatten hos oss har gått på om det burde bli lov med idealistisk (altruistisk) surrogati.
I Norge er om lag 100 barn født av surrogatmødre i India. Hvor mange norske barn som totalt er født av surrogatmødre i utlandet, finnes det ingen sikker statistikk for. Kanskje er det opp mot 1.000 barn. Mange av disse barna har kommet til verden etter klare avtaler, i ordnede former og lever lykkelige liv. Men internasjonalt finnes det et omfattende marked for å betale kvinner for å gå gravide og føde for andre.
Filmen «Google Baby» gir et innblikk i hva slags marked dette er for noen av klinikkene som tjener gode penger på surrogati. Det finnes mange graverende eksempler. Felles for dem er at surrogatiprosessen ikke har gått som planlagt: Bestillerforeldrene er blitt skilt før barnet er født og en eller begge vil ikke ha barnet likevel, surrogatmoren er blitt gravid med for mange fostre, men ønsker ikke å abortere noen av dem, barnet er ikke 100 prosent friskt, eller surrogatmoren dør under fødsel.
Ett argument for å tillate surrogati i Norge er at man slik kan få prosessen inn i mer ordnede og kontrollerte former. I tillegg kan Norge arbeide internasjonalt for å sikre en standard mot grov utnyttelse av kvinner i andre land.
Kan vi rydde opp i de problematiske sidene ved å tillate surrogati i regulerte former? Neppe. Det vil alltid finnes noen som av økonomiske eller andre grunner er villige til å betale for uetisk surrogati. Deres muligheter til dette blir neppe mindre selv om man lykkes gjennom internasjonalt samarbeid å sette høye krav til den regulerte delen av tilbudet.
Mitt utgangspunkt for denne debatten er at noe av det mest risikofylte kvinner kan gjøre i livet er å være gravide og å føde barn. Selv i land med høy levestandard og et fantastisk helsevesen, er det risiko knyttet til graviditet og fødsel. I fattige land kan risikoen være svært høy. Å være gravid og å føde barn er en svært sterk opplevelse for de fleste kvinner. For meg er den risikoen som er knyttet til fødsel og graviditet og den tilknytningen man får til barnet i magen, for mye å be kvinner om å gjennomgå for andres interesser. Det gjelder enten man får klekkelig betalt for det eller om man gjør det av idealistiske grunner.
Bioteknologirådet deler seg når det gjelder idealistisk surrogati. Et mindretall ønsker å åpne for dette i Norge. Jeg hører til flertallet som går imot. Som sagt mener jeg at det å gå gravid og føde et barn for andre er for mye å be en kvinne om. Når det gjelder idealistisk surrogati finnes det også en fare for at kvinner utsettes for press for å hjelpe en venninne eller en søster å få et etterlengtet barn. Det utelukker ikke at noen av totalt uselviske grunner kan ønske å bære fram et barn for andre, men i nære relasjoner kan det ofte også være et uønsket element av pliktfølelse eller press i slike spørsmål.
Jeg tilhører ikke det flertallet i Bioteknologirådet som ønsker at et forbud mot surrogati nødvendigvis må følges av en rettslig reaksjon mot dem som bryter forbudet. Er det inkonsekvent? Ja, det er det kanskje. Jeg synes bare det er vanskelig å tenke seg en reaksjon som ikke samtidig på en eller annen måte vil ramme de barna som faktisk er født. I det dilemmaet er det viktigste for meg at alle barn skal vite at de er velkomne og likeverdige i vårt samfunn – uansett.