For første gang på 28 år ligger Sp an til å bli representert i Oslo bystyre. På en lokal meningsmåling her i avisen mandag fikk Sp 2,1 prosent. Det ville gitt en representant ved valget 9. september. På Aftenposten/NRKs kommunebarometer fredag har partiet 2,6 prosent. Det ville gitt 2 representanter i bystyret. Det tidligere promillepartiet er i siget.
Sp gjorde det godt ved kommunevalget i 1991. I Oslo ble det comeback for Arne Haukvik (Sp) som partiets representant i bystyret. Haukvik, som var mest kjent som Bislett Games-generalen og sine jordbærselskaper for friidrettsstjernene i forkant av stevnet, ble også valgt inn på Stortinget i 1993 da Sp gjorde sitt beste valg noensinne.
Det var ikke Bislett Games og jordbærselskapene i Haukviks hage som fikk ham inn i bystyret og på Stortinget. Det var EU-debatten. Den utløste en Sp-bølge som også nådde hovedstaden.
På samme måte denne gangen. Det er ikke Senterpartiets interesse og omtanke for byen som gjør at «Oslo-eliten» som Sp foraktelig har omtalt folk i hovedstaden, som trolig vil sørge for at Sp igjen blir representert i bystyret. Det er partiets framgang i by og bygd over hele landet som har krysset Sinsenkrysset og nådd Grünerløkka. Sp er «inn» hos velgerne. Framgang følger til mer framgang. Velgerne holder med vinnerne.
Det er et hav av avstand mellom Sps oppslutning i Oslo og partiets oppslutning på landsmålingene. Snittet av de nasjonale meningsmålingene hittil i april plasserer Sp på 16,3 prosent. På de to Oslo-målingene denne uka får partiet henholdsvis 2,1 og 2,6 prosent. Partiet er ikke lenger det aller minste. På Aftenposten/NRKs lokale måling er KrF minst med 1,9 prosent. Når bøndene kommer til byen, forlater bønnene byen.
Oslo-politikken er vanligvis et speilbilde av rikspolitikken. De som gjør det bra i denne byen ved lokalvalg, gjør det vanligvis også bra ved stortingsvalg. De rødgrønne partiene – Rødt, SV, Ap, Sp og MDG – har til sammen 58 prosent på gjennomsnittet av de nasjonale meningsmålingene i april. Et slikt valgresultat ville ha vært etterkrigstidas største valgseier for venstresiden med 106 representanter på Stortinget. Den rødgrønne koalisjonsregjeringen Støre hadde avløst den borgerlige koalisjonsregjeringen Solberg.
I Oslo har de rødgrønne partiene omtrent samme oppslutning på målingene. Styrkeforholdet mellom de rødgrønne og de borgerlige har økt til 34–25 i rødgrønt favør. Raymond Johansens rødgrønne byråd hadde fortsatt å regjere byen med et slikt resultat.
Tendensene for partiene sentralt er de samme som lokalt. Mens Høyre holder stillingen lokalt sammenlignet med forrige valg, faller Ap tilbake. Framgang for Rødt, SV, Sp og MDG sørger for at Jonas Gahr Støre blir statsminister og at Raymond Johansen kan fortsette som byrådsleder. Det betyr at landets regjering vil føre en tydelig rødgrønn politikk og at politikken i Oslo blir enda rødere og grønnere.
Dagens meningsmålinger gleder mange på venstresiden, men de skremmer nok velgerne på høyresiden. Og de kan kanskje få Ap-velgere opp fra sofaen og til valglokalet. Det ville være et historisk paradoks av dimensjoner hvis Ap gjør et av sine dårligste valg i historien i en tid da venstresidens partier samlet sett har den største oppslutningen i etterkrigstida.
Da vil spørsmålet bli stilt om Aps storhetstid er over, slik den tydeligvis er for de andre sosialdemokratiske partiene i Europa. På kontinentet går de politiske hovedstrømningene til høyre. Hos oss går de til venstre. Det er bare for Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen å henge seg på. Det gjøre de best ved å være tydelige og holde en klar front mot Høyre. Men de gjør ikke det når de støtter Høyres helseminister som ikke vil ha en uavhengig utredning av framtida for Ullevål sykehus. Oslos velgere vil beholde sykehuset. De vil ikke erstatte Ullevål med et sykehus i høyhus på Gaustad. Rødt, SV, Sp og MDG vil ha en uavhengig utredning av Ullevål-alternativet. Venstresidens velgere skjønner ikke hvorfor Ap i denne saken velger å så utenfor det gode selskap.