Nyheter

BØLGEN VI TAR OM OG OM IGJEN

Kan det være en god metafor at generasjonene er som bølger? At vi nå er på god vei ned i en bølgedal der mørkere og mer primitive krefter får spille seg ut, og at dette skjer som ved en naturlov.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Tidligere bølger har endt riktig ille i de mørkeste og farligste marstrømmer vi kjenner. Slik har menneskene lært gang på gang, og dannet nye bølger som har steget stadig høyere og reflekterer lyset med stor kraft i alle farger og sjatteringer. At dette har nådd et metningspunkt før kraften har avtatt igjen, helt naturlig. Og hver generasjon må bryte sammen for å ende i brenningene mot en evig strand.

Demokratiet må kunne kalles den mest organiske av de styreformer vi kjenner, selv om det finnes mange ulike demokratier som har ulike fordeler og ulemper. Men demokratienes acilleshel, er faktisk folket. Det er vi som lar oss manipulere til sløvhet og kjøpevillighet av mediene. Det er vi som lar oss fordumme av lett underholdning, men unngår å ta helt nødvendige og vanskelige oppgjør med oss selv, både personlig, og i våre flokker. Det er vi som godtar at de store mediebedriftene skreller bort de vanskelige og upopulære konseptene til fordel for stadig lettere fastfood til folk flest. Når folket sløves, blir demokratiet sløvet, og det er da vi stemmer fram de populistiske politikerne som sier meningen vår rett fra levra. Populistiske politikere har store ører og enda større kjefter. De er mer imitatorer av stemmer fra folkedypet, enn at de formidler det de virkelig står for selv. Når det blir gjennomskuet, er det gjerne for sent.

Det er slike folk som er i ferd med å overta roret nå. Ikke bare i USA, som mange holder hele sin oppmerksomhet mot, men enda farligere i Europa som har en langt mørkere historie å forholde seg til. Og det er vi som stemmer dem fram! Vi kan ikke skylde på dem, vi må skylde oss selv.
Alt henger sammen..

Mer fra: Nyheter