Norske forlag er en konservativ bransje. De følger samme skjema i 2016 som de har gjort «alltid»: norske skjønnlitterære bøker pøses ut i et heftig tempo om høsten, mens seinvinteren og våren er tida for norsk og oversatt kriminallitteratur, og for oversatt skjønnlitteratur fra nær og fjern.
Det betyr at et utenlandsk stjernelag av forfattere står klar til å innta norske bokhandlere så snart nyttårsfeiringen er unnagjort. Blant de første ut er amerikanske Lucia Berlin. Hun døde i 2004, 68 år gammel, dessverre uten å ha oppnådd spesielt stor anerkjennelse i samtida. Det endret seg da «Håndbok for vaskedamer», som er et utvalg av hennes beste noveller, ble gitt ut posthumt i USA i august i år. Boka fikk fantastiske kritikker, suste inn på bestselgerlistene, og ble nevnt av flere amerikanske kritikere på deres «Årets beste»-oppsummeringer. «Det er som om Berlin så seg omkring og fant et tomrom i skjønnlitteraturen som ingen andre hadde oppdaget, skrev Chicago Tribunes anmelder.
Canadiske Emily St. John Mandel begeistret også kritikerne over there, med romanen som på engelsk heter «Station Eleven» og på norsk får tittelen «Fordi overlevelse ikke er nok». Den handler om en teatertrupp som reiser rundt i nordlige USA og spiller Shakespeare for de få overlevende etter at et mystisk virus har lagt store deler av befolkningen døde. Boka var nominert til og vant flere nordamerikanske litterære priser i 2015.
John Irvings «Mysterieavenyen» fikk blandet kritikk i amerikanske medier, men ifølge veteranens fans på leserforum, er romanen «typisk irvings» på den gode måten, fylt som den er av forfatterens varemerker: sirkusliv, bjørner, forfattere og sex. En annen leserfavoritt, chilenske Isabel Allende, kommer i april med romanen «Den japanske elskeren», en fortelling om den forbudte kjærligheten mellom en polsk kvinne og en japansk mann i San Francisco i krigens dager. Japanske Haruki Murakamis nyeste novellesamling «Menn uten kvinner», kommer i januar. Den inneholder seks noveller som tidligere er publisert i japanske tidsskrifter, alle med en singel mann i hovedrollen.
Svenske Jonas Hassen Khemiri fikk svenskenes svar på Bragepris, Augustprisen, for sin nyeste roman, «Alt jeg ikke husker». En ung mann er død, og en forfatter prøver å pusle sammen historien om hvem han var da han levde. Hassen Khemiris tidligere romaner «Et øye rødt» og «Montecore» var briljante – en ny roman fra hans hånd er en begivenhet.
Februar kommer skotske Ali Smiths «Begge deler», på engelsk «How to be both». Den var nominert til flere priser, og vant Baileys-prisen (tidligere Orange-prisen) for bøker skrevet av kvinner. «Begge deler» forteller, på originalt og sammenvevd vis, historien om en nåtidig tenåring som nettopp har mistet moren sin, og om en italiensk maler fra renessansen, som alltid hos Smith i et genuint originalt språk.
Den amerikanske artisten Patti Smiths memoar «Just kids» ble lest og likt av svært mange. I februar kommer oppfølgeren, «M Train», på norsk. «Et kart over livet mitt», kaller Smith boka, som fikk strålende kritikker og var med på flere «Årets beste»-lister i USA.
Om britiske Kazuo Ishiguros «En kjempe begravd» var kritikerne delte. De som likte den, satte pris på Ishiguros lek med klassisk fantasy à la Tolkien i en roman som handler om kjærlighet, hevn og krig, men aller mest om hukommelse – Ishiguros favorittema. På norsk i februar.
I mars kommer finske Sofi Oksanens «Norma». Det er en mystisk, nærmest gotisk, fortelling om en nylig foreldreløs ung kvinne med en spesiell egenskap: Håret hennes vokser uvanlig fort. Som tidligere hos Oksanen handler det om identitet og kvinneskjebner, i en roman som er solgt til 23 land.
Italienske Elena Ferrantes Napoli-kvartett er på norsk kommet fram til tredje bind, «Dei som flyktar og dei som blir». Det handler fremdeles om venninnene Elena og Lila, nå på 1970-tallet, et tiår preget av arbeider- og kvinnekamp. Forfatteren bak psevdonymet Ferrante skriver fantastiske pageturnere av høy litterær kvalitet og dyp menneskelig innsikt.
Mindre tilgjengelig, men like anerkjent, er ungarske Lazlo Krasznahorkai, som stadig nevnes som en mulig vinner av Nobelprisen i litteratur. Hans «Satantango» ble opprinnelig publisert i 1985, men kommer på norsk første gang i april. Ifølge britiske The Guardians kritiker handler den om «en mann som kanskje eller kanskje ikke er en profet, eller djevelen, eller bare en voldelig svindler, i ei sjaber, regnfull ungarsk grend».
Selv om utenlandske titler dominerer vårlistene, er det også flere bøker av norske forfattere å glede seg til i nær framtid. Jon Fosse, Lars Saabye Christensen, Eivind Hofstad Evjemo og Helge Torvund er blant dem som kommer med diktsamlinger, mens Espen Stueland, Lars Amund Vaage og Bjarte Breiteig gir ut essays. Karl Ove Knausgård fullfører kortprosakvartetten sin med «Om våren» og «Om sommeren».
Åtte år etter sin forrige roman for voksne, gir Jostein Gaarder ut «Dukkeføreren», en bok han selv sammenligner med «Kabalmysteriet». To år etter Lars Ramslies kritikerroste «Liten fugl. Mors historie. Sangen om skogen og kornet», skal «Liten fugl. Første bok» etter planen komme i april. Den forteller datterens historie, som «Mors historie» er en slags prolog til. Og Mette Karlsvik fortsetter sin litterære utforskning av natur, miljø og kjærlighet med Island som bakteppe i romanen «Varmá».
Krimfans kan først og fremst glede seg til oversatte bøker av forfattere som danske Jussi Adler-Olsen, svenske Carl-Johan Vallgren, Håkan Nesser, Jens Lapidus og Hjorth & Rosenfeldt; og britiske Lee Child, Val McDermid og Robert Galbraith (alias J.K. Rowling) – for å nevne bare noen av de mest kjente navnene. De norske krimbøkene er det langt færre av, men Tom Egelands «Djevelmasken» kommer ganske sikkert til å bli en av sommerens mest leste spenningsbøker. Den er Egelands sjette roman med arkeolog Bjørn Beltø i hovedrollen, og kommer i mai.