Debatt

Attføring i det blå

Norge trenger ikke en regjering som enøyd tror at marked og svekking av arbeidsmiljøloven er veien å gå for å få flere fra «utenforskapet» i jobb.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En av de aller største utfordringene Norge står overfor er å skaffe arbeid til de mange som står et godt stykke fra mulighetene for å få arbeid. Det dreier seg om langtidsledige og om personer med nedsatt arbeidsevne, og om særlig unge som hverken er i arbeid eller utdanning. Hvor mange dette dreier seg om kan diskuteres, men det dreier seg om minst 300 000 personer. Mange tiltak må gjøres. Attføringspolitikken er en sentral del av dette.

Under den rødgrønne regjeringen gikk utviklingen i riktig retning, blant annet med større vekt på bruk av ordinært arbeidsliv i attføringen.  Arbeidsgiverne i NHO tok f.eks. et særlig ansvar gjennom å etablere strategien «Ringer i Vannet» for å lose flere til lønnet arbeid i sine medlemsbedrifter. Suksessfaktoren har vært trening i arbeidslivet, der man gjennom tett, bred og individuell oppfølging vokser inn i et lønnet arbeidsforhold. Kyndige jobbspesialister fra attføringssektoren sørger for rett jobbmatch og der både enkeltindividet og arbeidsgiveren får hjelp.  Tusenvis av personer med psykiske lidelser, rusvansker og store utfordringer har kommet i lønnet på denne måten. Hatten av for NHO, arbeidsgiverne, attføringsbedriftene og Nav som i stadig større grad jobber i denne retning.

Jeg har imidlertid vært veldig bekymret for alle de lettvinte forslag fra dagens regjering.  Deres hovedstrategi har vært å sette attføringstiltak ut på anbud. Regjeringen ble advart av LO, NHO fagmiljøene og andre om denne omleggingen. Personer med store helseutfordringer trenger tett oppfølging og gode faglige tilbud. Her kolliderer anbudsutsettingen med virkeligheten. Regjeringen hørte ikke på advarslene. Mot mesteparten av høringsinstansene kjørte regjeringen i 2014 forslaget om kommersialisering av attføringsområdet gjennom i ekspressfart og med trofast støtte av Venstre. Til og med den liberale tenketanken Civita mener i dag at regjeringen undervurderte farene ved kommersialisering av attføringspolitikken.

I en rapport utarbeidet for LO-forbundet FLT har forfatterne Herning og Leikvoll faktasjekket anbudsutsettingen.  Ulike målgrupper som arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne ble slått sammen under felles tiltaksregimer for så å bli satt ut på anbud i 2014. Målet var større mangfold av leverandører, større valgfrihet og man ønsket flere ideelle aktører inn. Dette skulle videre bety forenkling, prisene skulle bli lavere og flere skulle komme i jobb. Det motsatte har skjedd. Konsentrasjon av leverandører og ideelle skvises ut til fordel for store kommersielle selskaper med superhøy profitt. En av aktørene som har vunnet anbud for om lag en halv milliard kroner, opererer ikke med fast ansatte veiledere, men personer på enkeltpersonforetak. Billig og enkelt.  Dette gir utrygge arbeidsforhold for de som skal jobbe med attføring. Det gir konkurranse på ulike vilkår og det gir mindre satsning på bygging av kompetanse.  En annen av anbudsvinnerne for å ta seg av sårbare grupper på arbeidsmarkedet eies av bedrift med skatteparadis på Guernsey.  Anbudsutsettingen har gitt lavere priser på tiltakene, men det innebærer samtidig også en svært stor fare for å skyve bort de arbeidssøkerne som har mest behov for hjelp.

Anbud og konkurranse passer ikke på velferdsområdet.  Det er stor forskjell på å anbudsutsette bygging av en vegstrekning, og attføring av personer som står langt fra arbeidsmarkedet, som til dels har store og ikke minst varierende utfordringer med å kvalifisere seg for, og delta, i arbeidslivet. Hvert enkelt individ må gå sitt løp. Hvert enkelt individ trenger sin særskilte oppfølging. Når dette blir anbudsutsatt, og der normalt den som kan levere tjeneste rimeligst får tilslaget, er det ikke vanskelig å tenke seg at de personer som har sterkest behov for oppfølging, blir taperne.

Hvem har tjent på denne omleggingen? Kommer de mest utsatte gruppene i jobb? Eller er det slik at det er de private kommersielle aktører som kan juble for å kunne tjene store penger på enda et velferdsområde?  En ny regjering må tenke nytt og faglig for å få flere i jobb: Et stadig mer kompetent Nav må sammen med attføringsbedrifter og flere ideelle leverandører jobbe sammen og med klare mål for å få utsatte grupper i jobb. NHO s jobbing på feltet må spres til enda flere arbeidsgivere som ringer i vannet. Norge trenger imidlertid ikke en regjering som enøyd tror at marked og svekking av arbeidsmiljøloven er veien å gå for å få flere fra «utenforskapet» i jobb.

Mer fra: Debatt