Debatt

Aslak Sira Myhre og Russland

Hvordan kan Aslak Sira Myhre så lett mene at Ukraina styres av fascister, når selv russiske RT (Russia Today) sier at dette ikke stemmer og at slike påstander er propaganda?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Dagsavisen 22. desember forteller Aslak Sire Myhre under tittelen «To gode naboer?» at vi behandler Russland som om de skulle være spedalske. Det bør ikke få stå uimotsagt.

Det er korrekt som Myhre skriver at Norge ikke har vært i væpnet konflikt med Sovjetunionen/Russland – i motsetning til hva mange av Russlands øvrige naboer smertelig har fått erfare opp gjennom historien. Sannheten om Sovjetunionens forhold til Norge under andre verdenskrig er imidlertid mer sammensatt enn Myhre vil ha det til, noe som ofte forties for å ufarliggjøre Putins nåværende aggressive utenrikspolitikk.

Først og fremst er det en misforståelse dersom man tror at den røde hær hadde som oppgave å frigjøre Finnmark. Deres mål var å drive de tyske styrkene ut av Murmansk, og skape en sikkerhetsbuffer mot grensen til Norge. Som en bieffekt av dette ble Finnmark frigjort. Ingenting av dette reduserer de sovjetiske soldatenes innsats, men det kan være greit å få det korrekte perspektivet.

Et annet viktig forhold som gjerne forties er at Hitler og Stalin i august 1939 hadde delt nordøstlige deler av Europa opp i interessesfærer, formalisert i den hemmelige delen av Molotov–Ribbentrop-pakten. Dette la grunnlaget for at Tyskland og Sovjetunionen noen uker senere angrep Polen fra hver sin kant, hvorpå Sovjetunionen gikk til angrep på Finland og annekterte store deler av Baltikum. Samtidig med dette forsynte Sovjetunionen den tyske militærindustrien med viktige råvarer, og forsvarte som Hitlers allierte invasjonen av Norge og Danmark. Den 11. april 1940 skrevpartiavisa Isvestija at «Det kan ikke være noen tvil om at Tyskland er blitt tvunget til å handle i Danmark og Norge på grunn av tidligere handlinger av Storbritannia og Frankrike».

Hitlers invasjon av Norge var altså vestmaktenes feil, ifølge Stalin. Og i dag er det altså Norge som behandler Russland som en spedalsk, ifølge Myhre. Men i så fall er ikke Norge alene. Finland, som Myhre viser til, har en betydelig lengre grense mot Russland, og har det siste året inngått en avtale med USA om et tett forsvarssamarbeid. Kan det være at finnene anser Putins utenrikspolitikk som farligere enn hva Myhre vil ha oss til å tro?

Eksempelvis sa Sergej Markov, en av Putins personlige rådgivere, til Sveriges Television i 2014 at «Sverige behøver ikke å uroe seg for Russland. Estland og Latvia har derimot all grunn til å være redde for Russland». Tar man med i betraktning at de baltiske landene knapt har hatt noe forsvar å snakke om, mens Russland har flere hundretusen soldater rett på andre siden av grensen, og holder dette opp mot Russlands invasjon av Krimhalvøya og pågående krigføring i Øst-Ukraina, kan man lettere forstå hvorfor NATO av symbolske årsaker har sendt noen få tusen soldater til Baltikum. Den russiske generalstaben lar seg neppe skremme av dette.

Riktig oppsiktsvekkende blir det imidlertid når Myhre skriver at «…i konflikten i Ukraina er Putins Russland å sammenligne med nazistene, sjøl om de ekte fascistene i Ukraina sitter i og rundt den vestvendte regjeringen». Til dette kan det knyttes to kommentarer.

For det ene stod det på trykk et debattinnlegg i den russiske avisa Isvestija i april 2014, ført i pennen av Andranik Migranyan. Migranyan sammenlignet Hitlers anneksjoner opp mot andre verdenskrig med Russlands «gjenforening» med Krim, og mente at Vestens ydmykelse av Russland etter Sovjetunionens oppløsning kan sammenlignes med seierherrenes ydmykelse av Tyskland etter første verdenskrig: «Det er nødvendig å skille mellom Hitler før og etter 1939, for å separere fluer fra koteletter. Faktum er at Hitler forente Østerrike, Sudetland og Memel med Tyskland uten blodsutgytelse, og fullførte det Bismarck ikke klarte. Hadde Hitler stoppet der ville han ha blitt stående i historien som en av Tysklands største ledere.»

Det interessante her er at Migranyan ikke er noen hvem som helst, men er professor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk, som eies av det russiske utenriksdepartementet og er en viktig premissleverandør for russisk utenrikspolitikk. Slik kan vi altså se linjer fra dagens russiske utenrikspolitikk tilbake til andre verdenskrig, og hvordan man nå velger å forsvare Hitlers anneksjoner for å forsvare anneksjonen av Krim. Kort sagt: Det er Putins egen krets som sammenligner seg selv med nazistene.

For det andre reproduserer Myhre utdatert russisk propaganda når han vil ha oss til å tro at de ekte fascistene sitter i den ukrainske regjeringen. Allerede i mai 2015 kunne Anissa Naouai, et kjent nyhetsanker i RT (Russia Today) – en av Kremls viktigste propagandakanaler, fortelle til NRK Urix at «RT har aldri sagt at det er fascister som styrer i Kiev. Det er propaganda når man sier det.[...] Det stemmer ikke at fascister styrer i Ukraina». Slik har altså i realiteten Putins eget propaganda-apparat satt ord på at Aslak Sira Myhre er en propagandist.

Myhre kunne dessuten dvele ved at Vestens reaksjon er et direkte svar på Russlands invasjon og påfølgende anneksjon av Krimhalvøya, og ikke minst pga. Russlands destruktive krigføring i Øst-Ukraina, noe som har påført Ukraina enorme tap: Over 10.000 drepte; tusenvis av mennesker med livsvarige skader; rundt 1,6 millioner internt fordrevne flyktninger; store materielle ødeleggelser; og et sjokkartet fall i økonomien. I tillegg har vi nedskytingen av MH17, som kostet 298 mennesker livet, og hvor Russland utvilsomt spilte en rolle.

Norge har – i likhet med Ukraina – grenser til Russland. Dette betyr selvfølgelig ikke at vi ikke skal kunne ha en dialog med Russland. Men bør vi ikke stå opp for folkeretten, Helsinki-erklæringen og en rekke andre internasjonale avtaler og konvensjoner? Eller skal vi mene at Russlands fremferd overfor Ukraina er et flott eksempel til etterfølgelse for andre land i Europa, og dermed vende 45 millioner ukrainere ryggen?

Mer fra: Debatt