Debatt

Arven etter Munch

Det må være en nasjonal målsetning å ivareta og øke kunnskapen om Edvard Munch.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Grunnen til at jeg har vært opprørt - og skremt - over Selvaag/Melgaards dødshusplaner på Ekely, og er blant dem som har engasjert seg mot dette, er at det dreide seg om en agressiv inntrengning på Munchs område. En naturlig respekt for vår største billedkunstner syntes fraværende.

Det må være en nasjonal målsetning å ivareta og øke kunnskapen om Edvard Munch, den ene Norge har av internasjonal betydning. En plassering av «dødshuset» i Munchs nærområde sto klart i motstrid til dette. Å hindre en slik plassering var logisk en del av arbeidet med å verne minnet om ham.

Vi vet at arven etter Munch har vært skammelig forsømt og er det fortsatt. Men nå øker uhyggen: også folk fra kulturlivet fremstiller det som nærmest reaksjonært å ville verne Munchs nærområde. Ja, vi anklages for å være slemme mot inntrengeren!

Vi grøsser. For hvem er det som roper? Det er folk med innflytelse i media, og folk med penger som gis stadig mer styring over vårt kulturliv. De vet å snu tingene på hodet.

Samtidig pågår det som kjent en kamp rundt Nasjonalgalleriets skjebne. Også striden rundt den nasjonale oppgaven det er å ta vare på arven etter Munch - og på hvilken måte - ser ut til å fortsette. For hva innevarsler flyttingen av Munch til Lambda? Hvem skal Munch kobles sammen med der? Folk fra naboland spør: hva er det med Norge?

Mer fra: Debatt