Forutsigbart nok får Wangberg krasse svar fra både PBL, Civita og Kidsa Barnehager. Men det snører seg til, for både PBL, kommersielle aktører og høyresida. I mai kom det to nye rapporter, som gjør det umulig å ikke ta virkeligheten inn over seg. Men i sine tilsvar tviholder PBL og Kidsa Barnehager på argumenter som for lengst har gått ut på dato.
Det er vel dokumentert at velferdstjenestene våre har blitt en økonomisk motor for store konsern og privat profitt. Hos barnehagekonsernene tikker det inn driftstilskudd fra fellesskapet, de er så godt som fullfinansierte, de får alle «kundene» sine fra kommunene, uten nevneverdig risiko. I BDO-rapporten (for Kunnskapsdepartementet) viser det seg at marginene i barnehagesektoren er på hele 28,3 % mot 8,4% på Oslo Børs (årlig snitt 2007–2016). Den opptjente kapitalen hos de kommersielle aktørene har steget fra 250 millioner i 2007, til svimlende 4 milliarder i 2017.
Og i Aftenposten 5. mai konkluderer Telemarksforsknings analyse av sammenhengene mellom inntekter, kostnader, overskudd og eierskap for ulike typer private barnehager, med at private barnehager som inngår i store kjeder har større overskudd enn andre typer private barnehager. Man kan ikke se at de driver mer effektivt, men de har lavest bemanning.
Det er nettopp disse store kommersielle konsernene som i dag sitter med styringsmakten i PBL. Og det er disse som, med nebb og klør, kjemper mot innføring av ny bemanningsnorm.
PBL har nemlig ordnet det slik at de store kjedene, som eksempelvis Læringsverkstedet, kan stemme på vegne av alle sine 200 barnehager, mens små enkeltstående barnehager, som ikke har mulighet til å sende en representant til landsmøtet ikke blir representert, og heller ikke hørt.
Videre lener de seg fortsatt på brukerundersøkelsen, som Wangberg korrekt påpeker har en rekke svakheter.
1. Brukerundersøkelsen tar ikke hensyn til at sektoren er tredelt; kommunal, ideell og kommersiell sektor. I brukerundersøkelsen er kommersielle og ideelle barnehager slått sammen under betegnelsen «privat», undersøkelsen kan derfor ikke tas til inntekt for at kommersielle barnehager har bedre kvalitet. Dette er vesentlig da det ikke er politisk strid om private ideelle barnehager, kun kommersielle.
2. Undersøkelsen er frivillig for private ideelle og kommersielle, men stort sett obligatorisk for kommunale barnehager.
3. Barnehageansatte og foreldre, i hele landet, har engasjert seg i «Barnehageopprøret 2018» med kampanjen #uforsvarlig. Der forteller de ansatte om hvordan de presses til å gi foreldrene et inntrykk av at alt står bra til, på tross av at de opplever å ikke ha nok personell til at barna får et forsvarlig tilbud.
Selv Høyre har erkjent at denne utviklingen ikke er forenlig med bærekraftige og gode velferdstjenester. Wangberg har opinionen med seg når hun ønsker at skattepenger bevilget til velferd ikke skal gå til privat profitt. Hele 6 av 10 støtter dette prinsippet, ifølge en undersøkelse av Sentio. Problemet til velferdsprofitørene og deres forsvarere er derfor ikke at flertallet av oss har en ideologi som overskygger virkeligheten. Problemet deres er at virkeligheten slår beina under deres egen argumentasjon.