Arbeidsplassfiendtlig forbund

Skattelette gir ikke vekst, skriver Fagforbundets Mette Nord i Dagsavisen. Noen burde si det til Irland, som fikk til en økonomisk vekst på over 9 prosent i årene mellom 1995 til 2000, noe de fleste økonomer er enige om at skyldtes skatteregimet i landet. Den lave bedriftsskatten førte til at utenlandske selskaper etablerte seg i landet og skapte et økonomisk eventyr som gjorde at Irland raskt gikk fra å være et av de fattigste landene i EU til et av de rikeste.

Nord burde også si det til Finans­departementet. Der river de seg litt i håret over avgiftslettelsene som fører til at Norge fullstendig dominerer det europeiske elbilmarkedet. Hele 35 prosent av alle elbiler som ble solgt i Vest-Europa første halvår i 2014, havnet i Norge.

Fagforbundet angriper regjeringas reduksjon av skatter på 12,5 milliarder kroner, der halvparten av dette utgjøres av fjerningen av arveavgiften og reduksjoner i formuesskatten. Fordi Finansdepartementet ikke er så useriøse at de salderer statsbudsjettet med dynamiske virkninger, mener Nord det er bevist at disse ikke eksisterer.

Det interessante er at når Arbei­derpartiet reduserte formuesskatten for 900.000 nordmenn mellom 2005 og 2013, så var dette sosialt. Når Høyre og Frp-regjeringen gir lettelser i den samme formuesskatten, som i hovedsak går til pensjonister, så er det usosialt.

Men Fagforbundet skal ha et poeng i at det ikke er mer pensjonistvennlige bunnfradrag i formuesskatten som trygger norske arbeidsplasser. Jeg kan si mye pent om min mormor, men noen engleinvestor med risikokapital er hun ikke. Derfor burde hele formuesskatten fjernes, i henhold til det politiske løftet som ble gitt da utbytteskatten ble innført. Men det skjedde aldri. Nå begynner inntekten fra utbytteskatten å nærme seg inntektene vi har fra formuesskatten. Det betyr at «rikingene», bedriftseiere og de som investerer i norske arbeidsplasser, i praksis finansierer en fjerning av formuesskatten.

Alternativt betyr det at bedriftseiere og investorer betaler dobbelt så mye nå for å eie en bedrift eller skape nye arbeidsplasser som de gjorde i 2006. Det som er enda verre er at mange må betale utbytteskatt fordi de må ta ut penger av egen bedrift for å ha råd til å betale formuesskatten. Formuesskatten må betales enten bedriften går med overskudd eller ikke. Det er slående at i en tid der Norge virkelig trenger flere ben å stå på enn oljen, nekter Fagforbundet og venstresida å gjøre noe med en skatt som selv tidligere LO-leder Roar Flåthen mente kunne sette norske arbeidsplasser i fare.

De 10 prosent rikeste betaler 38,7 prosent av all personskatt i Norge. Fjerner vi formuesskatten vil de fortsatt betale 38 prosent. Arbeiderpartiet og fagbevegelsen insisterer altså på å kreve inn en arbeidsplassfiendtlig skatt fra norske eiere for å dele ut igjen i krisepakker til deres konkurrenter. Det kaller de «aktiv næringspolitikk». For noen bedrifter kan det bety aktiv dødshjelp.

Så selv om Mette Nord mot formodning skulle ha rett i at skattelette ikke skaper vekst, vil venstresidas skatteskjerpelser garantert bidra til å bremse økonomien i en tid der vi trenger flere bedriftseiere og investorer som skaper nye, bærekraftige arbeidsplasser.