Kommentaren er også publisert i Dagsavisens Nye Meninger. Aksel Kjær Vidnes' kommentar er ikke representativ for Arbeidsgiverrådets diskusjon, hverken internt eller med de tillitsvalgtes organisasjoner.
Arbeidsgiverrådet er nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å gi råd om arbeidsgiverpolitikk og består av ledere i statlige virksomheter. Kjær Vidnes tar for seg utdrag fra tre diskusjonsnotater som er skrevet av Arbeidsgiverrådets sekretariat i Difi. Notatene er basert på diskusjoner i rådet, men tekstene er sekretariatets og er publisert på Difis arbeidsgiverportal. Formålet med diskusjonsnotatene har vært å skape levende og saklig diskusjon om medbestemmelsesordningen. Tekstene ligger tilgjengelig på nettsidene sammen med annen dokumentasjon fra arbeidet for at alle som er interesserte i arbeidslivspolitikk skal ha mulighet til å engasjere seg i debatten.
Den nordiske modellen handler om medbestemmelse og bedriftsdemokrati. Hovedavtalen og prinsippene om medbestemmelse tilhører selve kjernen i norsk arbeidslivspolitikk. Medbestemmelse er grunnlovfestet. Den første hovedavtalen ble inngått mellom LO og arbeidsgiversiden i 1935, og er innlemmet i Norges dokumentarv. Dette er en modell vi er stolte av, både arbeidsgivere og arbeidstakere, og som vi i felleskap ønsker å bygge videre på i kommende hovedavtaler.
Det er samtidig viktig å være klar over at prinsippene om medbestemmelse er nedfelt i hovedavtaler innenfor ulike forhandlingsområder, i NHO, KS, Spekter og i staten, og at de reguleres på litt ulike måter. Hovedavtalen i staten er den eneste som har tre former for medbestemmelse; informasjon, drøfting og forhandling. Hverken NHO, KS eller Spekter har forhandlinger som del av medbestemmelsen.
Vi ønsker å utvikle god forvaltning, åpenhet, tilgjengelighet og tjenester som møter den enkelte arbeidsgivers samfunnsoppdrag på en tidsmessig og god måte. Digitalisering, effektivisering, og ikke minst virksomhetenes behov for nye arbeidsformer, er viktig bakteppe når Arbeidsgiverrådet har diskutert medbestemmelse.
Spørsmålene omkring medbestemmelse er ikke en debatt som foregår i Arbeidsgiverrådet alene. Vi har møtt og invitert hovedsammenslutningene til dialog og debatter om hvordan vi best mulig klarer å videreføre og forbedre prinsippene om medbestemmelse. Å gå inn i reelle diskusjoner om temaet er en del av rådets mandat, og det er et ansvar som både ledere og tillitsvalgte har.
Det er legitimt å stille spørsmålet om hovedavtalen i staten treffer de viktigste områdene som statlige arbeidsgivere i staten står overfor. Vi erfarer at det ikke alltid er så lett å mobilisere ledere til debatt om intensjonene og praktisering av samarbeidet. Vi erfarer at mange virksomhetsledere oppfatter hovedavtalen som litt teknisk, lite tilgjengelig, og derfor overlater den til ekspertene i HR. Er prosessene for medbestemmelse hensiktsmessige?
Arbeidsgiverrådet er opptatt av at hovedavtalen skal danne grunnlag for samhandling og medbestemmelse om problemstillinger som oppfattes som de viktigste for utvikling av virksomheten og viktigst både for tillitsvalgte og lederne.
Rådet har vært opptatt av å diskutere rollene som ledere og arbeidstakere har i dette samarbeidet slik at det oppfattes som relevant og viktig for begge parter. Synspunktene kan være forskjellige mellom de tillitsvalgtes organisasjoner og arbeidsgiverne. Det har vi stor forståelse for – de beste løsningene kan nettopp komme ut fra drøftinger og diskusjoner. Ledere og tillitsvalgte i Norge har tradisjon for å stille spørsmål om hvordan en best utvikler hovedavtalen, der ulike perspektiv og ståsted får lov til å komme på bordet. Vi ser derfor fram til en god og saklig debatt om det som vi alle anser som et av de viktigste temaene i norsk arbeidsliv – også i Forskerforum og Dagsavisen.