Alle som har fulgt med i politikken i etterkrigstiden vet at etter en tilbakegang for partiet, har det alltid blitt en kraftig oppgang. Det er nok å vise til jappetiden med Willoch på slutten av 1980-tallet.
Etter katastrofevalget i 2001 kom Ap sterkt tilbake og gjorde et kjempevalg både i 2005 og 2009.
Mange er skuffet over valgresultatet sist høst. Det er jeg også, men faktisk mest over valgoppslutningen. Det viser seg nemlig at mange med et sosialdemokratisk hjerte ikke kom seg opp av sofaen og avga sin stemme. Nettopp disse som partiet har løftet opp på et høyere nivå økonomisk og materielt satt hjemme på valgdagen og koset seg i glansen av det partiet hadde fått til for dem. Skam dere!
Det som imidlertid berget dagens regjering var ikke regjeringens politikk, men heller til tross for den. Erna Solberg kan takke hjemmesitterne, internasjonale konjunkturer og en velfylt binge av oljepenger for at hun fikk fortsette. De som ikke denne gang stemte på Ap ble enten hjemmesittere eller stemte på Sp og SV. Hadde KrF fått 0,2 mindre oppslutning ville vi hatt Jonas som statsminister.
Man sier med rette at ungdommen er fremtiden – det er selvsagt helt rett. Det var derfor gledelig å registrere at Ap ble det desidert største av ungdomspartiene i skolevalgene. Spør du en ungdom hva de ønsker seg for fremtiden er det klima, skole, barnehage og velferd som blir prioritert. Ungdom er generelt sett mindre egoistiske enn veletablerte middelaldrende, som nå ønsker å trekke stigen opp etter seg.
Erna Solberg har etter valget kommet med en advarsel om at det kommer til å bli en tøff periode fremover med strenge prioriteringer. Hvem vil komme best ut av dette? Jeg er ikke i tvil – det blir nok atter de av oss som er feite nok fra før. Erna Solberg sier nå etter valget i 2017 at de vil ha partene i arbeidslivet med på en dugnad. Jeg er redd for at de nå skal gå løs på vårt trygdesystem.
Det er selvsagt et handikap for Arbeiderpartiet at alle de store riksavisene etter hvert er blitt et regjeringsorgan for Høyre og Frp. Erna Solberg er fredet og blir ikke lenger stilt et kritisk spørsmål. Dette må vi dessverre bare leve med.