Apokalypser nok

Dyster krim er ut, dommedag er in. Etter ti år som dramasjangeren «alle» ville lage er scandi noir og nordic noir på vei ut av manuskontorene, og det er stadig danskene som leder an.
Det var danske DR som bød oss på «Forbrytelsen», og banet vei for «Broen», «Broad­church», «Hinterland», islandske «Innesperret», svenskfranske «Midnattsol», finske «Sorjoinen», alle krimseriene med litt mutte, slitne etterforskere under mørke himler. Men nå er det nok. 
– Det siste verden har bruk for er en ny krimserie på ti ganger 55 minutter, sa Christian Rank, den nye dramasjefen for Danmark Radio til NRK for to uker siden. 
Han har påpekt behovet for å tenke nytt.

Det har BBC skjønt også. I 2015 laget britene «River», historien med Stellan Skarsgaard som svenskættet (det forklarte aksenten, og lynnet), en sliten, desillusjonert etterforsker i et gråblått, dystert London. Alt var etter oppskriften, men serien ble ingen suksess. Kanskje BBC skjønte det selv, for etter det har de bydd på andre historier. Som «The City and The City», en parallelldimensjon-krim hvor David Morrissey er detektiv i en by, og ikke har lov til å etterforske drap i parallell-byen.

Serien er del av dramatrenden full av mørk sci-fi og alternative virkeligheter. Dette kan ha noe med en viss «Stranger Things»-suksess å gjøre, men det som er sikkert er at framtida ser ikke lys ut. I fjor bød BBC på «Hard Sun» (HBO Nordic), en preapokalyptisk krim hvor to etterforskere finner ut at verdens ende alt er datofestet.

Menneskeheten er ille ute nå, og det er som oftest vår egen skyld, skal vi tro disse fortellingene. Det er vi som har ødelagt kloden.
Det er tilfelle i «The Rain», en ny og dansk postapokalyptisk overlevelsesserie på Netflix, og en av flere dystopier, sci-fi-eventyr og alternative virkelighetsserier som kommer på strømmegiganten – presentert i en happening i Roma i forrige uke. Netflix akter å bli verdens største underholder, og tar skikkelig i. Vi skal forføres av skumle fenomener fra mange land, og dystre framtider på mange språk: I «The Rain» er Skandinavia nær utslettet av et virus spredt av regnet. Noen har overlevd i bunkere over noen år, før de begir seg ut i ruiner og villmark. Det blir mer «Black Mirror», TV-novellene om menneskeheten fortapt og fremmedgjort av cyber- og smartteknologi, fransk dystopi i «Osmosis», hvor algoritmer bestemmer alt som har med kjærlighet å gjøre. «The Witcher» handler om polske hekser, «The Protector» er en ny tyrkisk superhelt. mens fantasyserien «The Jinn» er Netflix' første arabiskproduserte serie. Det blir mer av «Dark», tysk beksvart tidsreisekrim, fransk overnaturlighet i «Mortel» og demonkamp i Amsterdam i en nederlandsk nysatsing.

Helt i takt med tida har Eilif Skodvin og Anne Bjørnstad («Lilyhammer») og Jens Lien fått NFI-penger til å lage norsk sci-fi for HBO. «Fremvandrerne» handler om krigsflyktninger fra fortida som kommer til Oslo. Samme premiss som i nye amerikanske «The Crossing», men her kommer flyktningene til småby fra framtidens krigsrammede USA. Tidsreiser begynner å bli vanlig i framtidshistoriene. I «Dystopia» (2016), reiser to forskere tilbake i tid for å stoppe viruset som gjør hele menneskeheten steril – nesten akkurat som i film- og TV-serien «12 Monkeys».

Siden science fiction ble etablert som begrep for drøyt 90 år siden har vi henvendt oss til fantastiske historier om fremmede vesener og planeter og farlig teknologi når virkeligheten har blitt for skremmende.
 
På femtitallet var det frykten for atomkrig og kommunistene i Kreml som rådde. Det ga grobunn til eventyrene om spektakulære romferder og univers, fortellinger om en menneskehet truet av alt fra skapninger fra andre planeter til blodtørstige tomater. I vinter fikk Guillermo del Toros «The Shape of Water» Oscar for sin hyllest til femtitallets science fiction-filmer, og den ble varmt mottatt i en samtid hvor russerne igjen utgjør en trussel.

Det er lenge siden Lyn Gordon reddet heksedronningen Azura mot angripende dødsdverger. På radio.
Nå skal Amazon Prime bruke åtte milliarder kroner på en serie basert på en prisbelønnet, bestselgende kinesisk sci fi, «The Three-Body Problem», som byr på alt fra kulturevolusjonen, klimakrise, romvesner, hemmelige agenter, alskens vitenskaper og brutale myndigheter. Strømmeren Hulu lager «The First», om menneskehetens første reise til Mars.

Vår tids sci-fi er bistrere, mer «Blade Runner» enn «Star Wars» og foregår ikke i galakser langt, langt unna. Er menneskene på romferd er det fordi en ødelagt planet har tvunget oss ut. Alt handler om overlevelse, ikke utforskertrang. I «The Expanse» (Netflix) prøver menneskene på jorda og på Mars å unngå krig i kampen om ressursene i solsystemet vårt. Urolige tider er gode nyheter for dystre historier. Det er ikke tilfeldig at «Game of Thrones» er vår tids «Friends».

At man kjenner «The Handmaid’s Tale» i magen skyldes at den dystopiske framtida har mer snev av virkelighet i dag enn da Margaret Atwood skrev romanen på åttitallet, all den tid Trump-regimet herjer og konservative krefter verden over vil frata kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. Sesong to av serien startet på HBO Nordic i går. Den er visst like rystende som begynnelsen var.

Denne uka var også «Westworld» tilbake på HBO. Serien tegner også et kaldt og brutalt samfunn, hvor roboter med nyutviklede «jeg» har fått nok av menneskenes overgrep og snur seg mot skaperne. For så vidt akkurat det Tesla-gründer og romfartentusiast Elon Musk nylig advarte mot: Jo bedre AI vi skaper, jo større er sjansen for at den tar livet av oss. Spådommen hans er rene «Terminator»-snakket, og kan kanskje gi «Westworld»-fansen et ekstra kick. Det er vel ingen tilfeldighet at James Camerons vesen skal vekkes til live igjen neste år.

Den neste Netflix-serien du får anbefalt kan være en underholdende historie om menneskenes kamp for å overleve på en ødelagt jord. 
Det er bare å trykke play. Så slipper du å se ut.