Debatt

Ap innrømmer kø-bløff

Skolebyråd Tone Tellevik Dahl kommer på nye med uriktige beskyldninger mot Høyre, samtidig som hun innrømmer at det såkalte «barnehagekø-tallet» Arbeiderpartiet kynisk brukte under valgkampen ikke var riktig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er nesten ikke til å tro når skolebyråd Tone Tellevik Dahl fra Arbeiderpartiet på nytt beskylder Høyre for «aktivt å bruke tall som ikke stemmer», når hun blir konfronterte med objektive tall som ikke passer inn i hennes egen retorikk.

Jeg har ikke påstått at barnehagekøen i Oslo er 2.917 barn lang. Tallet er hentet fra den eneste offisielle statistikk over ventelister i Norge, og publiseres én gang i året, den 15. desember av Utdanningsdirektoratet. Skolebyråden avfeier tallet som et «et øyeblikksbilde», og forteller at køen er på 900 «sist det ble undersøkt» og minner om at «vi i Oslo har løpende barnehageopptak og fyller opp barnehageplassene så fort de blir ledige». Nettopp, løpende opptak og et øyeblikksbilde. Slik er det nå, og slik var det i 2015 da Arbeiderpartiet gikk til valg på å avvikle det de kalte landets lengste barnehagekø, basert på nøyaktig den samme statistikken som da viste 1.493 barn på venteliste i Oslo. Uansett er det flott at skolebyråden nå innrømmer at det såkalte «barnehagekø-tallet» Arbeiderpartiet kynisk brukte under valgkampen ikke var riktig, og det skal hun ha takk for.

Hun hevder videre at «den vesentlige forskjellen mellom Arbeiderpartiet og Høyre er evnen til å bygge barnehageplasser». Det er en frisk påstand fra en som mener det ikke er mulig å bygge 750 barnehageplasser i året i fire år uten å kreve inn eiendomsskatt. Fra 2007 til 2015 ble det til sammenligning etablert 10.610 nye barnehageplasser i Oslo med Høyre i byråd. I 2009 alene hele 2.521 nye plasser! Det hadde ikke vært mulig uten aktivt å slippe private aktører til.

Når byråden avslutningsvis forsøker å overbevise leserne om at byrådet i Oslo fører ren arbeiderpartipolitikk og ikke er påvirket av «tvangsekteskapet» med Rødt blir hun etter min mening svar skyldig. Hvis dagens politikk er ren arbeiderpartipolitikk, hvorfor har byrådet da blitt tvunget til å undertegne ikke bare én, men to avtaler med Rødt for å sikre at Bjørnar Moxnes ikke når som helst bestemmer seg for å felle byrådet? Så stor makt har Moxnes over dagens byråd. Det vet Moxnes, og det vet Johansen.

Mer fra: Debatt