BÆREKRAFTIG: Statsminister Erna Solberg vil ha et bærekraftig velferdssamfunn. Men har hun en bærekraftig stortingspresident? FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX

BÆREKRAFTIG: Statsminister Erna Solberg vil ha et bærekraftig velferdssamfunn. Men har hun en bærekraftig stortingspresident? FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

07-03-2018

Andre folks penger

Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør. Det er politisk lederskap anno 2018.

 

Det er ikke lenge til nå. Om under en uke, neste mandag og tirsdag, skal regjeringen samles på Hurdalssjøen for å begynne arbeidet med budsjettet for neste år, sånn for alvor. Tiden da de kledde seg i busseruller på budsjettkonferansene, alle sammen, er over for lengst. Det var en gang et signal om at man var et kollegium der alle var like viktige. Men det er likevel fortsatt sånn at statsrådene pleier å snobbe litt ned når de skal bestemme pengebruken for neste år. Det går gjerne i småkoselig strikketøy. På den måten framstår de som folkelige. Ledere som viser moderasjon. Som er litt sånn som deg og meg. Det er på mange måter mer kledelig, bokstavelig talt, å be folk stramme inn og forberede seg på trangere tider når du selv har på deg et nøkternt ullplagg.

Foran årets budsjettkonferanse har statsminister Erna Solberg satt tonen med en overskrift som beskriver hva slags Norge regjeringen ser for seg framover: «Bærekraftig velferdssamfunn». Det er arvtakeren etter overskriften for forrige stortingsperiode, da Solberg snakket mest om «Nye ideer og bedre løsninger». Helt fram til 2021 kommer det til å gå mye i bærekraftig velferdssamfunn. Det er soundbiten for denne stortingsperioden. Solberg har kalt det regjeringens viktigste prosjekt.

«Nå går vi mot gode tider. Da må det offentlige holde igjen pengebruken», forklarte Solberg da regjeringen la fram budsjettet for i år. Det er ingen grunn til å tro at tonen kommer til å være mer løssluppen når hun og Siv Jensen innleder budsjettkonferansen til uka. Det bærekraftige velferdssamfunnet til Solberg handler blant annet om at flere må jobbe mer. Men det handler også om at vi skal ha skattelettelser, ikke skatteøkninger. Og går det som det pleier, vil det første budsjettet etter et stortingsvalg romme de kjipeste kuttene. Det er sikker tradisjon for at regjeringer gjør unna de mest upopulære og provoserende innhoggene i velferdstilbudene til folk flest mens det ennå er lenge til de skal møte oss ved valgurnene igjen.

Det er også sikker tradisjon for at dette måteholdet på fellesskapets vegne forklares med at det er til alles beste. I forrige periode ble mange problemer løst med en sjenerøs bruk av oljepenger. Det var kanskje det som var den gode ideen eller den bedre løsningen. Men i det bærekraftige velferdssamfunnet blir det mer havregrøt og færre hveteboller.

Det kan være mange gode grunner til å holde igjen og ikke la ting gå fullstendig over styr når man planlegger offentlig pengebruk. Det kunne jo regjeringen for eksempel ha tenkt på da den la fram Nasjonal Transportplan før valget. Da ble velgerne lovet at hele 929 milliarder kroner skal brukes på vei og bane fram til 2029. Nå, etter valget, er arbeidet med å avlyse løftene allerede i gang. De er omdøpt til «ambisjoner». Blant annet av hensyn til det bærekraftige velferdssamfunnets ve og vel.

Det statsbudsjettet Erna Solberg og hennes regjering ender opp med å legge fram, skal til slutt vedtas av Stortinget. Det er i det huset vi finner norske politikeres største pedagogiske problem for tida. Spørsmålet er hvordan i all verden en folkevalgt forsamling og et politisk miljø skal kunne snakke om nødvendig moderasjon, nøkternhet og ansvarlighet etter de siste overskridelsene i garasjesaken. I går ble det nok en gang antydet at pengefesten ikke er over. Lenge etter at bakrusen og skallebanken har meldt seg og man for lengst skulle vært i seng, fortsetter man å helle i seg nye millionbeløp på et forferdelig nachspiel som aldri tar slutt.

«Det er grunn til å lure på hvordan det kan være mulig», sa stortingspresident Olemic Thommessen da han forsøkte å redegjøre for overskridelsene i går. «Jeg kan forstå at det kan framstå som underlig», fortsatte han. Prosjektet skulle koste 1,1 milliarder da budsjettet for 2014 kom. Så ble det 1,4 milliarder i 2016-budsjettet. Så ble det 1,8 milliarder i fjor. Og nå er vi oppe i 2,3 milliarder. Det kan bli mer. For å si det med Thommessen, slik han ordla seg på slutten av redegjørelsesforsøket: «Hvordan er det mulig?»

Ap-leder Jonas Gahr Støre sa at dette er milliardoverskridelser som må dekkes inn av fellesskapet. Altså skattebetalerne. SV-leder Audun Lysbakken kalte det nye anlegget til Stortinget for et monument over uvettig pengebruk. «Stortinget mener noe om hvordan alle andre skal bruke penger», sa han. Venstres Terje Breivik sa at man ikke er «i nærheten av at Stortingets autoritet og tillit i befolkningen er ivaretatt».

Høyres Trond Helleland mente at Stortinget må sette tæring etter næring. Hva i all verden mente han med det? Svært få på Stortinget er i nærheten av å tenke tanken at overskridelsene skal ha noen reelle konsekvenser for dem selv. Det er bare snakk om å be Erna og Siv om mer. Det eneste forslaget fra Høyre om endringer i lønna til stortingspolitikerne de siste dagene, er å øke dem.

Konklusjonen må være at Stortinget skårer halv pott på måloppnåelse. Det er my velferd der. Mer enn nok. Men særlig bærekraftig er det ikke.


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!