Debatt

Amerika halter videre

Det amerikanske mellomvalget i dag blir en thriller. Det neste valget blir en grøsser – med en president som heller spiller på sinne enn på egen suksess.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

WASHINGTON  D.C. (Dagsavisen): I dag går Amerika til stemmeurnene fra California i vest til Maine i øst. Alle de 435 setene i Representantenes hus står til valg, en tredjedel av de 100 senatorene også. I tillegg er det valg på en rekke delstatsledere. Men alt handler likevel om mannen i Det hvite hus, som sender soldater mot kvinner og barn i Texas. Tro ikke annet, valget i dag er et presidentvalg.

«A house divided against itself, cannot stand», advarte den kommende presidenten Abraham Lincoln i 1858. Tre år senere brøt den amerikanske borgerkrigen ut. USA er igjen et delt hus. Valgkampen har vært stygg, og USA er mer splittet enn på 50 år. Kanskje 150 år.

Når onsdagen gryr er det klart for den lange presidentvalgkampen. Det er vanskelig å se for seg hvordan disse to årene fram til presidentvalget 2020 skal bli, for ikke å snakke om seks, skulle Trump vinne. Fortsetter splittelsen og retorikken i det samme sporet og med den samme dystre tonen, kan det bli virkelig stygt. USA famler seg fram i mørket, inn i ukjent, politisk terreng med Trump i Det hvite hus. Landet er i svært dårlig politisk forfatning. Avgrunnen mellom republikanere og demokratene er stor og dyp. Vanlige amerikanere snakker ikke lenger politikk på butikken eller over gjerdet. Familier og vennskap splittes. Forakten for de andre er enorm, og den eneste institusjonen amerikanere nå har tillit til er det militære. Aldri før har en president splittet velgerne som Trump. Folket og den offentlige samtalen er polarisert. Aldri før har det vært et større gap mellom de to ulike politiske fløyenes vurdering av landets leder. Og aldri før er tilliten på tvers av partilinjene vært mindre i Washington. Det som alltid har vært et samarbeid preget av respekt mellom de to sidene, har blitt en skyttergravskrig.

Bjørn Hansen: Usikkerhetens valghøst i USA

Meningsmålerne mener det er sannsynlig at Demokratene i dag vinner tilbake majoriteten i Representantenes hus, og Senatet forblir republikansk. Men etter presidentvalget i 2016 der USA gikk inn i valgdagen med målinger som ga Hillary Clinton 90 prosent sjanse for å vinne, er de fleste svært forsiktige med å spå utfallet. Mange av de ulike racene over hele USA er så jevne at republikanerne kan beholde også huset. I 2010 tapte den svært populære Barack Obama 63 seter i huset. Bill Clinton tapte 52 i 1994, George W. Bush 30 i 2006. Den politiske tommelfingerregelen som sier at USA alltid straffer sin president i mellomvalg, kan vise seg å være feil når den skal anvendes på en president så hinsides alle konvensjoner som Trump. Den triste konklusjonen er at Donald Trump lykkes i sitt virke. Han lykkes med å treffe triggerpunktene i store deler av det amerikanske folket som utløser sinne. Og sinne får folk opp av sofaen og til stemmelokalene.

Økonomien i USA går godt. Det skapes mange nye jobber, lønningene stiger, arbeidsledigheten er lav. Den laveste på 49 år. For afroamerikanere, den laveste noen gang. Og overalt er det skilt med «now hiring». Det er gode tider. All fornuft tilsier at dette burde vært budskapet til det amerikanske folket. Men økonomi mobiliserer ikke Trumps kjernevelgere, og selv om Trumps ratinger er overraskende gode, burde de vært bedre, mye bedre. Sinne selger bedre enn suksess. Økonomisk suksess løfter ikke ratingen hans til et normalt nivå, og får dem ikke til valglokalene. Mange amerikanere har opplevd relativt gode tider en god stund nå. Og det vet Trump. Derfor har han gjennom de siste ukene fortalt sine engstelige, hvite velgere, fra en kultur som er mer tilbakeskuende og i forsvar enn noe annet, at landet er under et slags angrep fra illegale innvandrere. At trusselen er konstruert, spiller ingen rolle. Rasjonalitet betyr ingenting i møte med frykt.

Den ene, saktegående karavanen av flyktninger på vei nordover fra Mellom-Amerika, bestående av fattige, sultne, kvinner og barn, har Trump beskrevet som slemme kjeltringer. Han har også antydet at terrorister fra Midtøsten har sneket seg med i gruppa. Flyktningene er ventet å nå den amerikanske grensa ved juletider, men perfekt timet til valget har Trump sendt først 5.000 soldater sørover til grensa, og med løfter om ytterligere 10.000. Trump lover ikke bare å gjøre Amerika «great again», men han vil også gjøre Amerika hvitt igjen. «Hvis du ikke vil at Amerika skal bli overkjørt av masser av illegale fremmede og gigantiske vogntog, bør du stemme på Republikanerne», sa Trump i forrige uke på et valgkampmøte.

Trump: Kampen om demokratiet er igang

I valgkampen har han også sagt at han ved direkte ordre skal frata barna født av illegale innvandrere i USA deres grunnlovsbeskyttede rett til å bli amerikanske borgere. Dette kan han selvsagt ikke gjøre, men det spiller ingen rolle for velgerne. Og det spiller ingen rolle for Trump at han ikke faktisk kan gjennomføre dette så lenge han kan massere massene med sin hatefulle, splittende retorikk og fiske i et opprørt hav av avmakt. Og hva er vel atter en løgn når han allerede, ifølge CNN, har løyet 6.500 ganger så langt i sitt presidentskap.

I sommer virket kampen om Washington avgjort. Demokratene så tydelig ut til å vinne majoriteten i huset, slik skulle man stoppe Trumps forming av landet. Men etter høringene av den nye høyesterettsdommeren Brett Kavanaugh skjedde det et dramatisk skifte. Venstresidas moralske angrep på den nominerte dommeren, virket mot sin hensikt. Ikke bare tapte venstre kampen mot innsettelsen, men saken vekket også høyresida. Og på vei inn i dagens valg er engasjementet like stort på begge sider. Det er en thriller.

Valget i dag blir ikke den utstrakte langfingeren til Trump som man skulle trodd, men kan likevel by på håp. Fem av de siste seks valgene har vært forandringsvalg, reaksjoner på det sittende regimet. Det kan komme også i dag. Og om to år. Antallet forhåndsstemmer er rekordhøyt. Flere unge har stemt. Det kan tyde på at Amerika i president Trumps tid ikke har gitt opp sine ledere, men at de bryr seg og vil komme seg ut av sofaene, opp på føttene og stemme nei til en president som heller splitter enn leder.

Mer fra: Debatt