Det er ingen hyggelig måte å si dette på. Men Venstres oppslutning er nå så lav at partiets velgermasse tilsvarer en homøopatisk dose i befolkningen. Foreløpig er siste lavmål 1,9 prosent på Aftenpostens og NRKs ferske måling. Venstre er på nivå med sekkebetegnelsen «Andre». Det er nesten så man lurer på om det er Venstre-folk igjen ellers i landet når partiets delegater samler seg til landsmøte på Hell kommende helg.
Partileder Trine Skei Grande vil ikke bruke ordet «krise». Hun sier at Venstre er i en «alvorlig situasjon». Det rette ville vel vært å kalle det en «alvorlig krise». Som leder er hun nå så svekket at hun ikke lenger forsøker å avverge den stadig pågående lederdebatten i partiet. Under en pressekonferanse i går spurte jeg henne om en kommentar til at Abid Raja har sagt til TV 2 at Venstre må «våge å ha en samtale» om hvem som skal være leder helt fram til landsmøtet om ett år, i 2020. Svaret var oppsiktsvekkende.
– Selvfølgelig skal vi ha en lederdebatt, det håper jeg virkelig. Jeg har gjort en utrolig dårlig jobb hvis ingen kan overta etter meg.
Deretter lanserte hun tre nye lederkandidater: Guri Melby, Sveinung Rotevatn – og Abid Raja, mannen som er en konstant torn i øyet på Grande. Mannen som ble sykemeldt i fjor høst etter å ha overhørt Grandes utskjelling av ham på en telefonhøyttaler. Mannen som gikk ut i NRK rett før festmiddagen på landsmøtet for ett år siden og krevde at Grande redegjorde for hele landsmøtet om omgangen med en ung mann i en åker under bryllupet til Sp-nestleder Ola Borten Moe. Litt senere på pressekonferansen la Grande til at begge nestlederne også var gode kandidater.
I Ap vakte det oppsikt da Trond Giske for kort tid siden åpent utfordret Jonas Gahr Støre ved å si at Støre er Ap-leder til han ikke er det lenger. Grandes uttalelser om seg selv betyr at Trond Giske har større tillit til Jonas Gahr Støre som Ap-leder, enn Trine Skei Grande har til Trine Skei Grande som Venstre-leder.
Mener hun virkelig at det er bra for Venstre at partiet skal ha en lederdebatt gående i over ett år – helt fram til landsmøtet i 2020? Slik svarte hun på det:
– Det er bra at de har litt kniving seg imellom. For noen er dette drivkrefter som gjør at de gjør en bedre jobb, faktisk.
På ett vis er det lett å ha sympati med Grande. Partiet ligger på sotteseng. Hun utfordres åpent av partifeller som vil felle henne. Kanskje er uttalelsene et forsøk på å framstå som suveren. Som en sterk person med selvtillit som ikke lar seg vippe av pinnen av litt lederdebatt i ny og ne.
Men uttalelsene er ikke et uttrykk for styrke. De er et uttrykk for desperasjon. Og de er farlige for Venstre, fordi Grande nå har åpnet opp for en ettårig kamp om posisjoner. Hun har gitt sine motstandere generelt, og Abid Raja spesielt, grønt lys til å fortsette en endeløs persondiskusjon der hennes autoritet stadig vil trekkes i tvil.
I tillegg har hun satt tre partifeller opp mot hverandre i en lederstrid. Hun har til og med sagt at det er bra for partiet hvis disse tre nå kan begynne å knive om posisjoner.
Venstre kunne sårt trengt et landsmøte som handler om politikk. Diskusjoner om personvern, miljø og liberale verdier. I stedet har partilederen bestilt en persondebatt.
Det kan godt hende at Trine Skei Grande ser det som riktig for Venstre at hun går av nå. Hun har sittet i ti år, og hun har rett i at det finnes flere som kan overta. Men da må hun faktisk gå av. Å legge opp til at partiet skal slåss i motvind i en knalltøff valgkamp, og i tillegg ta fightene internt som mikropartner i regjering, med en svekket leder som er på vei ut, er en livsfarlig strategi.
– Det er bra at vi skal ha landsmøte. For nå har vi en plan, sa Grande. Det hørtes litt ut som Egon Olsen. Som vi vet, endte ikke planene til Olsenbanden spesielt godt. Trine Skei Grande får håpe at hun lykkes bedre.