De startet sin TV-sesong denne uka, og årets kull virket like overlykkelige som de tidligere over å få komme til forfedrenes hjemland, Norge. Bare et lite hint om at morens femmenning i Aure gjerne vil møte ham, gjorde for eksempel Mike fra Minnesota helt gråteferdig av glede.
De fleste av Alt for Norge-deltakerne kommer ikke uventet fra Minnesota, et kjerneområde for den norskamerikanske minoriteten i USA. Mange av dem er vel kjent med både lutefisk og lefse, og mange her i Norge har fjerne slektninger der. Selv har jeg ikke noen der, skuffende nok. Det hadde jo vært gøy om jeg plutselig en dag fikk en ellevill Alt for Norge-deltaker fra Minnesota på døra, rørt til tårer over at akkurat jeg er hans dypt savnede femmenning.
Derimot skal det finnes et par stykker på Hawaii som er fjernt i slekt med meg. Familien deres utvandret i sin tid fra Telemark. Og det var faktisk litt kontakt mellom de to grenene av familien en gang på 80-tallet. En gruppe Hawaii-amerikanere skulle feire norsk jul for første gang, og kom til min grandtantes hus i vakre Telemark. Jeg, som da bodde i nord og bare mottok rapporter pr. telefon om Amerika-besøket (med min mormor som mellomledd), satt igjen med bare to, klare inntrykk: 1) Amerikanerne ble synlig beveget av den norske skikken med å tenne lys på gravene på julaften, og 2): Amerikanerne holdt på å spise dem ut av huset.
Ja, du verden, som de kunne spise, disse amerikanerne, fortalte min mormor oppglødd i telefonen. De tok ikke bare en osteskive på brødskiva, nei da, de tok en hel stabel! Vertene i Telemark fikk nesten ikke gjort annet enn å løpe ut og handle mer og mer mat til de sultne amerikanerne. De var visst helt umettelige, hvis jeg skulle tro min kilde.
Jeg må jo si at dette har vært med på å forme mitt bilde av amerikanske slektninger i sin alminnelighet. Men nå kan jeg kanskje få moderert dette bildet noe. En amerikaner har nettopp giftet seg inn i min storfamilie, og i bryllupet traff jeg flere av slektningene hans. (Som ikke virket påfallende sultne, egentlig). Jeg spurte den amerikanske brudgommens mor om hva hun syns om at sønnen slår seg ned i Norge, langt unna henne i USA. «Vet du hva», sa hun. «Etter at Donald Trump ble vår president, så syns jeg det er like greit at sønnen min holder seg her i Norge i stedet».
Hun har jo et poeng. Norge er Trump-fritt. Vi har i stedet vår skikkelige og litt kjedelige Erna. Det virker passe utenkelig at hun etter mandagens stortingshøring om regjeringens mangelfulle sikkerhet og beredskap, skulle tvitret noe sånt som: «Nå er de mislykkede dustene i kontroll- og konstitusjonskomiteen ute etter meg igjen. Og så jeg, som er Norges beste statsminister ever! Det er urettferdig! EN HEKSEJAKT!»