Debatt

Alle skal med. Metoo?

Metoo-bevegelsen har skapt et før-og-etter for Ap-slagordet «Alle skal med». Om alle skal med, holdes noen utenfor.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etterdønningene etter metoo-bevegelsens inntog i Arbeiderpartiet, som førte til nestleder Trond Giskes fall, dekkes nå som en pingpong-kamp mellom VG og Dagbladet. De interne fløyene på hver side av konflikten fôrer tabloidavisenes journalister med opplysninger de vil ha ut.

Ta bare disse eksemplene fra sist uke: Torsdag 10. mai klokken 18.00 publiserte VG Nett en artikkel med lekkasjer om partisekretær Kjersti Stenseng, som skal være en støttespiller for Giske. Partisekretæren har rådet Oslo Ap til å nekte et medlem adgang til fylkeslagets årsmøte og årsmøtefest, etter en metoo-sak. Imidlertid har Stenseng selv deltatt i flere festlige lag i partisammenheng med Trond Giske i løpet av den relativt korte tida som er gått siden Aps sentralstyre i enden av januar fastslo at han hadde brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering.

Samme kveld, klokken 20.58, publiserte så Dagbladet en artikkel med lekkasjer om nestleder Hadia Tajik, som skal være en av Giskes klareste kritikere internt. Artikkelen handlet om at Giskes deltakelse på fester i partisammenheng er blitt diskutert på et sentralstyremøte 23. april. Flere av møtedeltakerne ytret ifølge avisas kilder ønske om å begrense Giskes deltakelse – deriblant Tajik. Partileder Jonas Gahr Støre ga imidlertid uttrykk for at sentralstyret har avsluttet saken mot Giske, og at han nå er tilbake som stortingsrepresentant i ordinært arbeid. Ytterligere sanksjoner mot trønderen ble avvist av Støre.

Midt i dette står Trond Giske. At han fortsatt spiller hovedrollen må varslere og flere med dem føle både påtrengende og urettferdig. Giskes atferd, som partiet har sanksjonert mot, har gått utover andre. For enkelte har det vært noe vondt og vanskelig de har båret rundt på ganske lenge. At trønderens framferd til slutt ble avdekket og reagert mot, tilfredsstiller nok – i det minste delvis – en rettferdighetsfølelse. Men det fjerner ikke nødvendigvis det vonde og vanskelige.

At Giske nå er tilbake for fullt, både i kontortiden og i sosiale sammenhenger, er åpenbart for tidlig for en del i partiet – kanskje ganske mange. Med Giske ruslende rundt som før, vil en del naturlig nok skygge banen. Når alle nå skal med i Arbeiderpartiet, betyr det i praksis at en del holdes utenfor.

Trakasseringssakene som er avdekket i norsk politikk har alle sitt særpreg, for å si det forsiktig. Men de er ikke enestående. Metoo har avdekket maktmisbruk kamuflert på ulikt vis; alt fra urokkelig tro på egen mojo, via ren og skjær trang til å dominere, til overgrep. Dette skjer alle steder det finnes menn – ikke bare i politikken. Men partiene er noen enestående skapninger, og håndteringen av disse sakene der synes mer komplisert enn i andre organisasjoner. Her finnes ingredienser som sjelden er til stede i en hvilken som helst bedrift, som gamle personkonflikter, påstander om maktkamp og strid om strategi og veivalg. Sakene har også en politisk kostnad for partiene, som de forsøker å minimere. Men dersom trakasseringssaker behandles som politiske kriser, kan det fort føre til at partienes arbeidsgiveransvar havner i bakleksa. Dette er satt på spissen i Giske-saken.

Søndag kveld publiserte VG enda en artikkel, som belyser nettopp det aspektet. Ifølge artikkelen trosser Støre advarsler fra internt hold, og inviterer Giske med på partiets kommende sommerfest, selv om to av tilfellene der Giske brøt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering, skjedde i forbindelse med partiets sommerfester. Arbeidslivseksperter VG har snakket med, peker på partiets ansvar som arbeidsgiver. Om å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, og at eventuelle begrensninger må ramme den som har brutt reglene – ikke dem som ble rammet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Støre har vært klar på at Giske mistet hans tillit, og at det var derfor trønderen mistet vervene som nestleder og finanspolitisk talsperson. Støre har vært like klar på at tillit kan gjenvinnes. Mye tyder på at tilliten allerede er gjenvunnet, siden Giske nå er gjort til talsperson for partiet, for mediepolitikk. Og nå er han også velkommen tilbake på de samme sosiale arenaene han tidligere har misbrukt. Det er ganske oppsiktsvekkende for en tidligere partitopp som pusset et kobbel med advokater på eget parti. Gerhardsen, eller kanskje det var Haakon Lie, ville meget mulig sett ham som en lus etter noe sånt.

Så hvordan håndtere en sak som ikke kvalifiserer til straffeforfølgelse, og der partiets vedtekter begrenser muligheten for å ilegge restriksjoner? I den sist nevnte VG-artikkelen kommer arbeidslivsekspertene med noen gode råd: «Jeg er kjent med flere tilfeller hvor arbeidsgivere har valgt å be en ansatt om ikke å delta på gitte arrangementer eller holde seg unna over en viss tidsperiode. Rett og slett ta en timeout», sier Lill Egeland, advokat og ekspert i norsk arbeidsrett. Forskningssjef i Fafo, Sissel C. Trygstad, følger opp: «Uavhengig av hvilke plikter som følger eller ikke følger av lovverket, så er det jo lov for en arbeidsgiver å bruke sunn fornuft».

Lover, regler og retningslinjer legger gode føringer for hvordan vi håndterer vanskelige situasjoner. Men det er ikke et finmasket nett om fritar oss fra ansvar eller mulighet til bare å fikse ting på egen hånd. I partiet som tradisjonelt har løst saker ved at noen alltid har snakket sammen, bør det være mulig med en slik prat.

Mer fra: Debatt