Kultur

Allah er ikke faren din!

Lille julaften møtte jeg mannen Aftenposten en liten uke tidligere hadde utnevnt til Årets Osloborger 2015. Leserne hadde stemt ham frem uten å få vite om hans kriminelle fortid og avsindige skriblerier på Facebook.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det stormet rundt kandidaten, mange krevde hans hode på en påle – ja, eller i alle fall hederen fratatt ham og erstattet med et bøyd hode, et ansikt lukket i skam. Jeg var også fryktelig provosert; over det han mente om homofile, og uttalelsen om at «folk reagerer forskjellig på mobbing og sjikane» etter terrorattentatet mot satiremagasinet Charlie Hebdo.

Nå står han der, 31 år gamle Mohsan Raja. Osloborgeren. Kødden. Han smiler. Hilser. Jeg tar bilder. Han står i stormen, men virker sliten. En presset fyr, med hjerte og stort pågangsmot. Jeg får litt godt for gutten. Han har sagt unnskyld. Han visste ikke bedre.

I romjula har vinden løyet. Aftenposten vil ikke kreve prisen tilbake. Folk ser ut til å akseptere at avisen har dummet seg ut, og Mohsan skal jo ha for innsatsen for flyktningene på Tøyen. La gå at han sliter med verdisynet.

Da, midt i denne nyvunne roen omkring hele fadesen, bestemmer Mohsan Raja seg for å skrive et forsvarsskrift, som blir publisert på dagsposten.no og siden på VG og Aftenposten på nett. Ingen kommunikasjonsrådgiver i verden ville anbefalt dette. Her blir Mohsans «unnskyld» til krav om forståelse, for fortid og idiotiske uttalelser, punkt for punkt. Men kronikken er også interessant. Spesielt når han forsvarer uttalelsen sin om terrorangrepet mot Charlie Hebdo:

«Dersom en medelev hadde tegnet stygge og provoserende tegninger av din mor eller far, og spredt det til alle på skolen, og ledelsen forsvarte din medelevs rett til å krenke dine foreldre, fordi skolen har ytringsfrihet, ville vi ha godtatt det? Eller ville vi sett på det som grov mobbing og krenkelse, og stilt mobberen til ansvar?» spør Mohsan retorisk.

Det er mye å si om dette, men her er det interessante: Om Mohsan hadde brukt Jesus som moteksempel, ville ingen sekulære nordmenn brydd seg. Det er slik vi liker å ha det. Du kan ikke ærekrenke en trodd skikkelse, uansett hvor hardnakket noen måtte hevde at Jesus lever. Det er derfor blasfemiparagrafen har vært sovende siden 1933 – til den endelig ble fjernet i fjor. Religionsfriheten vi har handler ikke om vern av noen trosskikkelses ære, den gir deg rett til å tro på ditt eventyr, og meg til å tro på mitt. Det er det hele.

Derfor bærer ikke eksempelet med foreldremobbing på skolen noen mening, Mohsan, simpelthen fordi Allah ikke er faren din! Ikke Muhammed heller.

Mer fra: Kultur