LIVSOPPHOLD: Overgangsstønaden skal sikre inntekt til livsopphold for enslige foreldre som ikke har mulighet til å forsørge seg selv på grunn av omsorg for barn. FOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Aleneforeldrene blir taperne

Kutt i overgangsstønaden vil gi flere fattige barn, flere foreldre uten jobb og større sosiale helseforskjeller.

Statsminister Erna Solberg uttalte i sommer at det er tid for å vurdere overgangsstønaden. Regjeringen har allerede strammet inn ordningen flere ganger og stadig flere aleneforeldre har mistet muligheten til å utdanne seg og til å sørge for økt livskvalitet for seg selv og sine barn.

Barnefattigdom: Høyres omvendte offensiv

Overgangsstønaden skal sikre inntekt til livsopphold for enslige foreldre som ikke har mulighet til å forsørge seg selv på grunn av omsorg for barn. Stønaden kan mottas i én periode opptil tre år dersom mottaker er alene med omsorgen for barn under 8 år. Det er i hovedsak unge kvinner som ønsker en utdanning som blir rammet når overgangsstønaden strammes inn. Det er en kjensgjerning at ytelsene fra Lånekassen ikke strekker til og at de fleste studenter må jobbe ved siden av studiene. Er man alene med omsorgen for barn, er det vanskelig, om ikke umulig, å kombinere studier med arbeid.

Samtidig som politikerne strammer grepet om overgangsstønaden, slår SSB i Levekårsundersøkelsen 2017 fast at det er vanskelig eller svært vanskelig for 18 prosent av enslige forsørgere å få endene til å møtes. Denne gruppen har tyngende boutgifter og er ofte forhindret fra sosial deltakelse av økonomiske årsaker, som å dra på ferie og delta på fritidsaktiviteter.

Fellesorganisasjonen: Fattige foreldre koster barna dyrt

Hvem er tjent med at aleneforeldre ikke har samme muligheter som andre i Norge til å ta seg utdanning? Man kan argumentere for at staten, på kort sikt, sparer litt penger. Overgangsstønaden koster jo litt, selv om den langt fra er den dyreste velferdsordningen vi har i Norge i dag. Men hvis man har et litt mer langsiktig perspektiv, er det helt klart at overgangsstønaden er en ordning Norge er tjent med å bevare. Samfunnsøkonomisk er overgangsstønaden en effektiv velferdsordning. Den gir aleneforeldre en mulighet til å utdanne seg og etter hvert få en jobb som gjør dem i stand til å forsørge seg selv og sine barn.

Sosiale helseforskjeller er et annet viktig argument for at samfunnet bør løfte flest mulig barn og aleneforeldre opp. Forskning viser at det er store sosiale helseforskjeller i Norge (Folkehelserapporten 2017) og at helsen blir bedre for hvert trinn man tar på den sosioøkonomiske stigen.

Ifølge Folkehelseinstituttet viser forskning at kvinner og menn med lengst utdanning lever 5–6 år lenger og har bedre helse enn de som har kortest utdanning. Disse forskjellene er økende, spesielt blant kvinner. Ifølge NOVA (2016) rapporterer ungdommer fra hjem med høy sosioøkonomisk status oftere om høyere livskvalitet, bedre helse og mindre psykiske plager enn ungdommer fra hjem med lav sosioøkonomisk status. Høyere livskvalitet, bedre helse og mindre psykiske plager burde ikke være et eksklusivt gode forbeholdt barn og unge med foreldre som bor sammen.

Når politikerne rasler med overgangsstønad-sablene blir det ofte fremhevet både at dette er en velferdsordning som ofte blir utnyttet og at den hindrer integrering. Aleneforeldreforeningen stiller seg uforstående til dette argumentet nettopp fordi aleneforeldre med barn over ett år må være i yrkesrettet aktivitet for å få denne stønaden. Når det hevdes at denne ordningen tillater kvinner å gå hjemme og motta stønad uten ønske eller vilje til å jobbe, er det rett og slett feil.

Med ringvirkningene som høyere livskvalitet og bedre psykisk helse for barn og unge, er det klart at overgangsstønaden er en samfunnsøkonomisk effektiv velferdsordning som må hegnes om. Ikke bare er overgangsstønaden en ordning vi har råd til å bevare i Norge. Overgangsstønaden er en ordning vi ikke har råd til fjerne!


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!