ALARM! Vi må redde flere med hjerneslag!

Norge har det beste nasjonale resultatet når det gjelder akuttbehandling med blodproppløsende medisin ved hjerneslag. Men det hjelper ikke å ha verdensrekord hvis ikke vi lar de som trenger behandlingen få den.

Hvert sekund teller når en person plutselig rammes av hjerneslag. Hva som skjer de nærmeste minuttene og timene kan påvirke hvordan hjernen fungerer resten av livet. Hvordan resten av livet blir.

 

I Norge gis blodproppløsende medisin (intravenøs trombolyse) til 21 % av de som rammes. Ingen andre land kan vise til like sterke tall nasjonalt. Dette er verdensrekord! Men variasjonen er for stor – noen steder får kun 8 % behandlingen. Den hyperakutte behandlingen gjør at mange flere kommer seg igjennom et hjerneslag uten større skader. Informasjonskampanjen «Prate - Smile – Løfte» gjør at flere kommer raskere til effektiv behandling og oppnår et godt funksjonsnivå.

 

Dersom blodproppen i hjernen er stor, trengs sterkere behandling. Da må blodproppen fiskes ut. Dette er en ny behandlingsmetode der blodproppen fjernes inni hjernens blodårer via et kateter fra lysken. Kun 3 % av slagpasientene får foreløpig denne behandlingen. Mange flere kan reddes! Det haster med å bedre behandlingstilbudet.

 

Hjerneslag er vanligst hos eldre, men både spedbarn, større barn, unge og voksne kan rammes. Behandlingsopplegget kan variere i ulike aldre og ved ulike slagtyper, men mange av utfordringene er felles for alle som rammes av hjerneslag. Et viktig steg på veien tilbake etter hjerneslaget er tverrfaglig, teambasert behandling i slagenhet, og god oppfølging i rehabiliteringsforløpet så lenge det er nødvendig. Men også her er det uakseptabel variasjon. Mens mange kommer inn i et godt behandlings- og rehabiliteringsforløp, opplever andre at viktige faggrupper mangler i rehabiliteringen og at det er tilfeldig hva slags tilbud man får. Opp til 60 % opplever synsvansker, men kun noen få får tilbud om behandling. Mange av de som får språkvansker opplever at logopeder ikke er tilgjengelige.

 

Hjernevev like ved det området som ble skadet av hjerneslaget kan trenes til å ta over funksjonen, vi snakker om såkalt reorganisering og nevroplastisitet. Potensialet er størst i starten, og det haster med å komme i gang. God kvalitet på behandlingen i slagenheten og videre i rehabiliteringen er avgjørende for å komme seg best mulig.

 

For mange som rammes av hjerneslag og deres pårørende blir livet veldig annerledes etter hjerneslaget. Å akseptere det som har skjedd er en forutsetning for å komme videre. Men å finne den nye «normalen» tar tid. Ved å jobbe sammen med behandlingsteamet, utvikle nye rutiner og sette seg både delmål og langsiktige mål, kan framgangen bli formidabel. Behandlings- og rehabiliteringsteamene må være der for den som blir rammet. Ved å bruke dem aktivt kan det bli enklere å gjenkjenne og akseptere følelser og humørsvingninger, samtidig som andre såkalte «usynlige symptomer» lettere kan gjenkjennes og behandles.

Hjerneslag kan gjøre at både den som er rammet og de nærmeste føler seg ensomme. Med 80 millioner andre i verden som er rammet av hjerneslag er man ikke alene. Kontakt med andre i samme situasjon kan gjøre det enklere å komme videre. Bare det å lese om hvordan andre har det kan gi nyttig informasjon og gjøre det enklere å finne den nye normalen.

 

I forbindelse med verdens slagdag den 29. oktober har Verdens slagorganisasjon identifisert sentrale faktorer for at slagrammede og deres pårørende kan fungere best mulig etter hjerneslaget:

1. Håp om å komme seg best mulig etter hjerneslaget

2. Individuelt tilpasset psykologisk og emosjonell støtte og tilrettelegging

3. Inklusjon i samfunnet til tross for funksjonssvekkelse

4. Støtte og hjelp på lengre sikt

5. Hjelp for å komme tilbake i arbeid eller andre relevante aktiviteter etter slaget

6. Medbestemmelse

7. Nettverk med andre i samme situasjon. 

 

Oppnås disse målene, bedres vilkårene for mestring og livskvalitet. Da blir det lettere å komme tilbake til livet etter slaget. Dette er fornuftige mål som den enkelte kan sette seg.

I tillegg må helsetjenesten selv ta tak. Vi kan ikke akseptere den store variasjonen, verken mellom sykehus i akuttfasen, eller mellom kommuner i rehabiliteringsfasen. Fra det sekundet hjerneslaget rammer og gjennom hele forløpet til rehabiliteringen er avsluttet noen måneder senere skal kvaliteten være jevn og god – uavhengig hvor man bor. Det fortjener hjerneslagpasientene og deres pårørende.

 


hjerneslag akuttmedisin rehablitering uførhet

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!