I helgen fortalte TV2.no om Terje Nergård, som hadde sin siste arbeidsdag på Svalbard denne uka. Mot sin vilje må han slutte i jobben som resepsjonist og returnere til fastlandet, siden det ikke finnes noe sted å bo.
Selv har han flyttet tre ganger på det halvannet året han har bodd på den arktiske øya, der «husleie på 9.000 kroner for 30 kvadratmeter uten strøm og internett i en gammel brakkerigg, er blitt helt normalt». Årsaken er at bedriftene som eier husene tjener fett på å leie ut til turister via Airbnb i stedet.
Trenden bekreftes av turistsjefen på øya, Ronny Brunvoll. Han forteller til TV 2 at reiselivsbedriftene er desperate etter å finne husvære til sesongarbeiderne sine, siden mange boliger kjøpes opp for kommersiell utleie.
Les også: Politiet advarer: Tenåringer leier Airbnb-hus til fester
Ifølge TV 2 kan utleierne tjene opptil tre ganger så mye på å leie ut via Airbnb som til en ordinær leietaker. I tillegg kritiserer Brunvoll utleierne for å «skumme fløten», og ikke bidra til fellesskapet, slik de andre reiselivsaktørene gjør. Han anslår dessuten at rundt 15 prosent av den totale sengekapasiteten på øya nå er Airbnb-bestillinger. Derfor etterlyser han tiltak for å motvirke fenomenet.
Også forsker Evgueni Vinogradov ved Nordlandsforskning, som er en av to forfattere bak en rapport om Airbnb-markedet i Norge, advarer mot problemstillinger som på Svalbard. Også i Lofoten sliter mange tilflyttere og arbeidsgivere med å finne boliger, spesielt til de mange sesongarbeiderne som hvert år strømmer til øyriket om sommeren.
Forskeren peker også på at lokale bedrifter kan bli presset til å flytte eller å etablere seg andre steder. Lofoten har størst konsentrasjon av Airbnb-utleiere i hele Norge, og øker mest, skriver NRK. Næringssjef Kurt Atle Hansen i Flakstad anslår at mellom 12 og 15 prosent av boligene i kommunen nå brukes til korttidsutleie.
[ Få flere reisetips på Dagsavisen.nos reiseseksjon ]
Han er bekymret for at folketallet går ned, selv om antall nye boliger øker, og sier til NRK at unge og arbeidsinnvandrere som vil flytte dit, skvises ut av kortidsutleiere.
Rapporten konkluderer med at Airbnb i noen få kommuner kan få «nærmest katastrofale konsekvenser for lokalsamfunnet, de svaktstilte på boligmarkedet og ikke minst for næringslivet som ikke er knyttet til turisme». Problemene er, eller kan bli, størst på steder der det er mye turisme i perioder av året og begrensede boligressurser. Samtidig påpeker forskerne også at Airbnb har en postitiv effekt, ved å øke turismen og utvide overnattingstilbudet, noe som har positive ringvirkninger for restauranter, opplevelsesleverandører og øvrig næringsliv, når boligmarkedet er i balanse. Airbnb har for øvrig beskyldt forskerne for å anvende misvisende info og data for de negative effektene.
Les også: Airbnb bidrar til ulikheter
At Airbnb har hatt en stor positiv innvirkning på reiselivsnæringen i Norge, og mange privatmenneskers økonomi, er klart. Men samtidig bør politikerne i utsatte kommuner absolutt lytte til advarslene. De må også se fram i tid. Steder der ti prosent av boligene leies ut i dag, kan øke til 20 eller 30 prosent om noen år. Derfor mener Vinogradov at Norge bør være føre var og lære av andre byer i Europa, som Berlin og Paris, som allerede har innført særregler for å takle utfordringene. Vanlige folk må fortsatt kunne bo og arbeide i våre turistperler.