Vis bildetekst
Foto: DET NORSKE TEATRET

16-12-2018

Advent i teatret

En stille verdikamp utspiller seg i og utenfor Det Norske Teatret.

Klokka nærmer seg elleve en torsdag kveld i et snødekket og julepyntet Oslo sentrum. Det er kaos i Kristians IVs gate. Folk strømmer ut av Det Norske Teatret. Turbusser er linet opp på rekke og rad. De skal bringe publikum tilbake til Telemark, Hadeland eller hvor de nå kommer fra.

En ung jente kommer bort til meg og løfter fram en bok: «Vil du ha denne?». Hun virker litt desorientert, kanskje har hun nettopp fått boken og vil gi den videre. «Mormons bok. Et annet testamente om Jesus Kristus», står det på det mørkeblå omslaget.

Jeg skjønner tegningen. Det har vært nok en «Book of Mormons»-forestilling på teatret. Det er over et år siden jeg så musikalen, som er blitt en megahit i nynorsk drakt. Det satiriske oppgjøret med religiøst språk begeistrer fortsatt, selv i adventstiden. «Utseld» står det på alle forestillinger fram til jul.

Teateret opplyser at to hundre tusen billetter er blitt solgt siden premieren 2. september 2017. Stykket skal gå fram til juni 2019, og det er planlagt 60 nye forestillinger fram til sommeren.

Det er ikke den første religionskritiske suksessen nynorskscenen i hovedstaden kan vise til. Bjørn Eidsvågs «Etterlyst: Jesus», ble også en forestilling som ga et sterkt økonomisk tilskudd til det privateide teatret.

Helt fra første oppsetting har en liten gruppe av mormoner trofast møtt opp utenfor teatret for å dele ut boken som blir så latterliggjort i musikalen. Ifølge ryktene har Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige delt ut flere utgaver av Mormons bok det siste halvannet året enn på 20 år. Det kan også tilføyes at mormoner i tjeneste ikke har lov til å se forestillingen.

På vei hjemover reflekterer jeg over et par spørsmål: Hvorfor slår religionssatire så godt an hos teaterpublikummet, og i særlig grad på Det Norske Teatret? Jeg tror at noe av svaret ligger i at mange nordmenn har hatt vonde opplevelser i møte med streng og påståelig religion. Det er et oppdemmet behov for å ta oppgjør, og det er mer frigjørende at det skjer ved bruk av humor og gjøgling enn gjennom prinsipiell diskusjon.

Det Norske Teatret samarbeidet sist vår med Kilden Teater- og Konserthus i Kristiansand. Hele 18 forestillinger måtte settes opp i hjertet av bibelbeltet. I dette området er det mange som sitter med religiøse sårskader.

Det andre spørsmålet jeg stiller meg, er hvorfor mormonkirken velger en strategi med å dele ut sin hellige bok etter en så kritisk forestilling? Hvorfor fører de ikke dialogen på et annet plan? Dette spørsmålet bør være relevant for flere trossamfunn enn mormoner. Har troende noen sjanse til å nå fram med et budskap når de forskanser seg og møter kritikk og skepsis med bare å vise til Boken?

Idet jeg er i ferd med å avslutte denne refleksjonen fredag formiddag, ringer det på døren. To unge gutter står utenfor i sprengkulden. De leverer en trykksak fra Vakttårnet. «Det er interessant å tenke over om det finnes en Gud», sier representantene for Jehovas vitner før de går videre til neste hus.

I likhet med mormoner er Jehovas vitner forpliktet til å misjonere. De burde i stedet hatt en plikt til å kommunisere.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!