«Reformer må helst innføres gradvis og forsiktig, så man ikke risikerer å skade umistelige verdier.» Her raseres en hel sektor, ikke gjennom et statsbudsjett, stortingsproposisjon eller offentlig utredning med høringsrunder, men gjennom et tillegg til statsbudsjettet der man skal finne inndekning for en økning av statsbudsjettet på 0,75 %. Forslaget er lagt fram uten å konsultere Norad, som er Regjeringens egen faginstans, og uten høringsrunder og offentlig debatt.
Det kan virke som om Høyre her har lagt konservatismen i en skuff og i stedet trukket Dick Cheney og Donald Rumsfelds ideer om «kreativ ødeleggelse» opp av en hatt. Slik Irak i dag er ødelagt vil også deler av det sivile samfunn i mange av Norges samarbeidsland bli ødelagt av regjeringens forslag. Vi vil skade umistelige verdier, nettopp det konservatismen advarer mot.
Nær sagt alle store og viktige reformer og framskritt de siste hundre årene har kommet som et resultat av initiativ og press fra sivilsamfunnet, ikke fra den konservative politiske eliten. Kampen mot slaveriet, kampen for kvinnelig stemmerett og kampen for arbeideres rettigheter ble alle ført av modige aktivister i det sivile samfunn som til slutt fikk politisk gjennomslag. I nyere tid er kampen for barns rettigheter, homofiles rettigheter og miljøkampen eksempler på det samme, og klasevåpen og antipersonellminer hadde aldri blitt forbudt uten innsatsen til sivilsamfunnet. Sivilsamfunnet er derfor en umistelig verdi, både i Norge, i alle andre land og globalt.
Men sivilsamfunnet er under stadig hardere press fra eliter som ikke liker å bli kritisert og kikket i kortene. Freedom House, CIVICUS og andre har dokumentert hvordan demokratiet de siste årene har vært på retrett globalt og hvordan land etter land struper sivilsamfunnet. Russland, Ungarn, Tyrkia, Uganda, India, Etiopia og Venezuela er eksempler på dette, og eksempler som viser at dette ikke er begrenset til bare høyre- eller venstreekstreme regimer. Nå gir Norge en håndsrekning til diktatorer og autokrater ved å ramme vår mulighet til å hjelpe sivilsamfunnet i disse landene og mange andre land.
:quality(70)/daisy.sodor.no/generated/184459_sivilsamfunnsbi.jpg)
Dette gjøres uten å gi mulighet til omstilling. Grafen viser støtten til sivilsamfunnsbistand over statsbudsjettetets post 160.70 de siste ti årene, pluss forslaget for neste år, justert for prisstigning og dollarkurs (siden mesteparten av pengene brukes i utlandet). Denne viser at vi blir bedt om å kutte ca. 75 % på et år. Siden vi har bindende kontrakter med partnere i sør, disse har ansatte med oppsigelses- og permitteringstid, vil det si at de 25 % som blir igjen blir brukt opp i løpet av først kvartal, og så er det kroken på døra. Organisasjoner nedlegges, ansatte sies opp, korrupte og maktkåte autokrater kan juble, for Norge har gjort jobben for dem.
Vi må ikke bli så konservative at vi blir reaksjonære. Bistanden må også endres. Men en regjering som til stadighet snakker om «stabile rammebetingelser» må forstå at endringen må skje gradvis slik at det blir tid til omstilling, og at det må skje gjennom en åpen debatt som inkluderer Norad og frivillig sektor, slik at endringene blir faglig forankret, gradvise og forsiktige, slik at vi ikke risikerer å skade umistelige verdier.
Min oppfordring til Høyre er å putte den kreative ødeleggelsen tilbake i magikerhatten der den kom fra og heller trekke konservatismen opp av skuffen igjen. Da kan vi sette oss ned og snakke om reform av bistanden, for ingenting er viktigere for FORUT enn at bistanden blir mer relevant, mer effektiv og mer bærekraftig, slik at det arbeidet vi gjør blir enda viktigere for de fattige og undertrykte i verden.
I motsatt fall er det ikke bare «adjø solidaritet», men også «morn’a konservatisme».