Debatt

Abort, retry, ignore?

I KrF kan abortsaken faktisk trumfe alt annet. Slik har det ikke alltid vært.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kanskje kan KrFs veivalg karakteriseres slik: Enten sette abortsaken først, og gå til Erna Solberg i et håp om å få endret abortloven. Eller å prøve på nytt å plassere seg i sentrum sammen med de gamle vennene i Senterpartiet. Eventuelt å ignorere valget, og fortsette som før: Abort, retry ignore.

Hvor viktig er abortsaken i KrF? Under oppkjøringen til landsmøtet har den vært svært viktig. Kjell Ingolf Ropstad løftet saken fram i et avtalt spill med Høyre. Erna Solberg har lokket med endringer i paragraf 2C og et forbud mot tvillingabort. Det er høyst uklart, for å si det mildt, om hun kommer til å kunne levere på disse løftene. Men gjør hun det, er det en ny virkelighet som kommer til å møte de norske kvinnene som oppdager at barnet de bærer har en alvorlig sykdom.

Paragraf 2C i abortloven sier at en kvinne kan avbryte svangerskapet også etter uke 12 dersom: "det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet".

Det er denne paragrafen KrF vil ha bort. Det er denne muligheten Erna Solberg sier at hun vil fjerne. Paragrafen kalles gjerne "Downs-paragrafen" av de som er mot den. Men den handler om mye mer enn Downs. Det finnes skader og arvelige anlegg som gjør at barnet ikke er levedyktig. For noen mødre oppleves det riktig og fint å bære fram og føde et barn de vet at bare skal leve i noen timer. For andre føles dette som en umenneskelig påkjenning. Men i dette spørsmålet skal ikke enkeltmenneskets valgfrihet - som Høyre og KrF ellers setter så høyt - lenger bety noe.

Kunne man endre loven slik at det bare er dersom barnet har Downs syndrom, at muligheten til å ta abort faller bort? Da blir resultatet at kvinner som overhodet ikke vil ha et slikt barn, av grunner bare de selv kjenner, likevel må bære det fram. Det er ikke gitt at det er et godt utgangspunkt for en familie i en tøff situasjon.

Fjerner man hele paragrafen, betyr det at kvinner som venter et barn med for eksempel trisomi, der dødeligheten første leveår er særdeles høy, ikke lenger har noe valg. I familier med arvelige, alvorlige sykdommer, risikerer foreldre og søsken å se mammas mage vokse, en søster og bror bli født, leve en kort stund, og så bli borte - igjen og igjen. For noen familier er dette sterke opplevelser som også gir dem verdifulle og fine minner. For andre er det en umenneskelig påkjenning. Skal de ikke få velge selv?

En godt plassert kilde her på landsmøtet forteller at KrF fikk tilbudet da partiet satt i regjeringen med Høyre og Venstre fra 2001 til 2005: Abortlovens paragraf 2C kunne godt fjernes. KrF vurderte tilbudet seriøst og nøye. Og konkluderte med at de ville avslå. Grunnen er at det ikke vil være riktig å fjerne absolutt all adgang til abort på grunn av skader og sykdom etter uke 12. Og vil man ikke det, må man lage en lov med detaljerte beskrivelser av ulike typer fosterskader og vurderinger av mulighet for levedyktighet i timer, dager eller uker. Resultatet ville høyst sannsynlig blitt en lov som i seg selv, ved sin blotte ordlyd, ville stilt KrFs abortmotstand i miskreditt.

Stemningen i landsmøtesalen går i retning at dette nå kommer til å bli en politisk virkelighet. Venstresiden virker resignert. Høyresiden er seierssikker. Ropstad er klar til å aksle ledertrøya. Og KrF virker beredt til å bli partiet som setter abortspørsmålet foran alt.

Mer fra: Debatt