I Dagsavisen 9. januar hevder tillitsvalgt Martin Kvalvik at de nye reglene for arbeidsavklaringspenger loser ungdom med psykiske lidelser over på uføretrygd eller økonomisk sosialhjelp, framfor inn i arbeidslivet.
Endringene i AAP ble innført for å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger, med et klart mål om at flere skal kommer raskere tilbake i arbeid. For å unngå at mange blir gående lenge på arbeidsavklaringspenger, ble også vilkåret for å forlenge AAP etter utløpet av maksperioden strammet inn. Vi vet av erfaring at jo lengre en person er borte fra arbeidslivet, jo mindre er sannsynligheten for at vedkommende klarer å komme tilbake i jobb. For den enkelte vil det derfor være en stor fordel at denne perioden ikke blir lengre enn høyst nødvendig.
Jeg mener veldig bestemt at tidlig oppfølging og avklaring er et gode for de som mottar AAP-ytelsen. I de tidligere reglene var det slik at unntaket ble til «hovedregel» og det gjorde at folk ble stående lenge uten oppfølging og avklaring. Det er ikke bra, verken for den enkelte eller for samfunnet.
Det er viktig å være klar over at AAP er for de som har behov for en midlertidig ytelse mens de prøver å komme seg inn i eller tilbake til arbeidslivet etter sykdom. Selv etter regelendringene vil det være mulig å motta sykepenger og arbeidsavklaringspenger i inntil seks år. For de aller fleste vil dette være en lang nok periode. Etter vår vurdering er det viktig å sette en endelig grense for hvor lenge det er mulig å motta en midlertidig inntektssikring som AAP. For dem som er varig syke er det ikke AAP, men uføretrygd som er løsningen.
Jeg vil for øvrig minne om at det nye regelverket foreløpig bare har virket en kort stund. Vi har ikke planer om å gjøre justeringer i regelverket før vi har mer erfaringer med endringene som ble innført for et drøyt år siden.