18-08-2017

35 år siden verdens største gjeldskrise - hva har vi lært?

I august 1982 ble Mexico det første av en rekke land som erklærte seg konkurs fordi de ikke lenger var i stand til å betjene gjelden sin. 35 år senere står vi overfor en ny bølge av gjeldskriser, men vi har fortsatt ingen gode løsninger.

Mexico-krisen i 1982 ble starten på en periode der en rekke lavinntektsland havnet i gjeldskriser som preget dem i flere tiår. Krisene og reaksjonen fra det internasjonale samfunnet ble avgjørende for befolkningens velferd og landets utvikling i lang tid. Det internasjonale systemet var ikke rustet for slike omfattende gjeldskriser, og hjelpetiltakene kom altfor sent og monnet for lite. Nå beveger vi oss nok en gang mot gjeldskriser i flere land, og fortsatt er vi ikke godt nok rustet til å takle det.

Så hva har vi egentlig lært, 35 år senere? Situasjonen er på mange måter lik den forut for Mexicos konkurs. Lave renter i vestlige land, store kapitalstrømmer til utviklingslandene og, som følge av dette, faretruende store gjeldsbyrder. Hellas, Puerto Rico og Mosambik har de siste årene fått smake på hva det vil si å være i gjeldskrise, og dersom rentenivået øker vil flere land få store problemer med tilbakebetaling. Av 37 afrikanske lavinntektsland har 31 land middels eller høy risiko for å utvikle gjeldsproblemer i tiden fremover. Dette vil skape store problemer fordi vi i dag, som i 1982, ikke har noen internasjonal mekanisme som kan håndtere statlige gjeldskriser på en god og rettferdig måte.

Norge har i mange år vært ledende på internasjonal gjeldsproblematikk, blant annet ved å være det første utlånerlandet til slettet illegitim gjeld i 2006 og til å gjennomgå egne utlån i en gjeldsrevisjon i 2013. Norske myndigheter har også vært en sterk stemme i internasjonale fora, noe som har gitt gjeldsproblematikk og -politikk økt oppmerksomhet og anerkjennelse. Den sittende regjeringen har dessverre nedprioritert dette politikkfeltet, og har vært passive i FN når nye gjeldssletteinitiativer har vært diskutert. Norge har gått fra å være en pådriver til å bli en bremsekloss.

Valget om tre uker kan altså bli avgjørende for Norges internasjonale gjeldsengasjement og for fremgangen i internasjonale prosesser. Vi håper at norske myndigheter de fire neste årene vil bidra til mer ansvarlig lånepolitikk og sørge for at løsningene for land i gjeldskrise blir bedre enn for 35 år siden. 


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!