Tallet 30 prosent lyste tirsdag over to helsider i VG. Det var en illustrasjon til et intervju med partisekretær Kjersti Stenseng der hun fortalte at det går en grense for Aps oppslutning på 30 prosent. «Vi skal over tid ikke være under 30 prosent, det går ikke.»
Partisekretæren sier mye fornuftig i intervjuet med VG. Blant annet at det er viktig å samle partiet etter valgnederlaget og varslene mot Trond Giske. Politikken må igjen komme i fokus. Som folkeparti må Ap lage en politikk for vanlige folk og deres hverdag.
Den gjennomsnittlige oppslutningen på meningsmålingene for Ap er ifølge Poll of polls 23,3 prosent. Partisekretær Stenseng sier i VG-intervjuet at partiet skal klare å øke oppslutningen opp til 35 prosent. Det er på avisens spørsmål om det går en grense på 30 prosent at hun trår feil: «Ja, det går en grense på 30 prosent».
Det er fornuftig å lære av historien. Aps historie er breddfull av stolte og gode øyeblikk og av noen mindre gode. Daværende statsminister Trygve Brattelis kabinettsspørsmål til velgerne foran folkeavstemningen om EU i 1972 – regjeringen går av hvis det blir flertall for nei til medlemskap – var ingen innertier. Ap lærte at man ikke stiller kabinettsspørsmål til velgerne. Det gjør regjeringssjefen i Stortinget.
Statsminister Thorbjørn Jagland «glemte» hva han hadde lært da han stilte kabinettsspørsmål til velgerne før stortingsvalget i 1997. Jagland gjorde det før valget klart at regjeringen ville gå av hvis Ap ikke fikk samme eller bedre oppslutning enn ved valget i 1993: 36,9 prosent. Ap fikk 35 prosent og Jagland-regjeringen gikk.
Partisekretær Kjersti Stenseng har ikke stilt kabinettsspørsmål til velgerne, verken for seg selv eller for Ap. Men hun risikerer å stirre seg blind på et tall – 30 prosent – som partiets oppslutning vil bli sammenlignet med hver gang det kommer en ny måling. Det er ikke bra. Visk ut tallet først som sist.