Dagsavisen presiserer: Denne kommentaren var basert på NRKs utsendte anmelderkopi av «Shetland», uten at det ble opplyst fra NRKs side at de ved et tidligere tidspunkt i samarbeid med salgsselskapet iTV har valgt å klippe bort den aktuelle referansen til 22. juli. Versjonen som NRK sender og strømmer for norske seere i påsken, inneholder ikke den nevnte henvisningen, opplyser NRK.
Dette er en spoiler alert, men plotet i den britiske krimserien NRK byr sitt påskekrimglade publikum, bruker den verste terrorhandlingen i vår historie som dramatisk effekt. «Shetland» er en nedpå, luntende krim med den joviale politimannen Jimmy Perez på forblåste Shetland, en serie som tilhører den såkalte kosekrimgenren. Krimserien er populær også her i landet, men historien som NRK viser i påskeuka kan bli drøy kost for et norsk publikum. At NRK viser serien i påskehøytiden, da 900.000 nordmenn setter seg til foran TV-skjermen for å se krim, er overraskende, for å si det mildt. Det er tonedøvt, umusikalsk, ubetenksomt, hvis det ikke skyldes at programredaktører eller andre ansvarlige i NRK ikke kjenner manuset – eller ikke har sett serien enda selv.
«Shetland» er jo som regel temmelig uskyldige saker, en krimserie uten sterke inntrykk og sjokkeffekter.
Jeg skvatt likevel i sofaen da en norsk nynazist nevnte 22. juli-terroristen ved navn, da han konstaterte at hans gruppe skal drepe flere enn ham.
I det øyeblikket forlater «Shetland» fiksjonen, og beveger seg ufortrødent inn et vanskelig tema – for de fleste av oss. Det er lett å karakterisere dette fortellergrepet for respektløst, sett med norske øyne.
22. juli har gjort inntrykk på verden utenfor våre landegrenser, og vi kan selvsagt ikke påkalle oss eiendomsretten til terrorangrepet. Vi må finne oss i at tragedien er forlokkende i årene framover, men i «Shetland» er 22. juli lettvint brukt som dramatisk effekt, for å øke spenningen i et ganske ordinært krimplot. Og det er ikke greit.
I denne sesongen av serien blir en journalist myrdet på Shetland. Det fører etterforsker Perez og kollega Tosh til Norge og Bergen. I et solskinnende Bergen ramler de borti et norsk nynazistmiljø, en gruppe så stor at de eier et helt kontorbygg i byen. Her dukker det også opp flere norske skuespillere i små roller, som politimannen som forteller at det høyreekstreme Norwegian Defence Army er på sterk frammarsj i Norge. Denne gruppa planlegger dessuten terrorangrep her i landet, men politiet vet ennå ikke når og hvor. Heldigvis har den norske etterretningstjenesten vår etterforskerne fra det lille politikammer på Shetland til hjelp, og som sørger for å stoppe et terrorangrep i Norge som hadde innebært enorme tap av menneskeliv.
Detektiv Perez kan fornøyd legge Bergen bak seg, og fortsette å etterforske drapene hjemme på forblåste, men fortsatt idylliske Shetland. Han finner alltid gjerningsmannen.
Men det setter ikke punktum for det norske kapitlet i «Shetland».
I fjor fikk denne TV-serien laget av giganten BBC og produksjonsselskapet ITV 1,25 millioner norske filmkroner for å filme sekvenser av historien i Norge og Bergen. Dette er en del av norsk filmpolitikks mye omtalte insentivordning, pengepotten som skal sørge for å få utenlandske film- og TV-produksjoner til Norge. Ordningen skal gi norske filmarbeidere jobb, og sørge for at utenlandske filmer og TV-serier byr seerne verden rundt på god Norgesreklame. Hadde noen i NFI lest hele manuset til «Shetland», hadde de visst at de fikk en historie om norske nynazister, og 22. juli.