Etter hundrevis av år med undertrykking og vold, millioner av Harvey Weinsteins, mangel på rettigheter og likebehandling, og ett år med mannssjåvinisten Donald Trump ved roret i USA, virker det som om begeret er fullt for flere og flere kvinner og menn på vår lille klode. I 2017 har millioner tatt til gatene i likestillingen og feminismens navn.
2017 har gitt oss et nytt vokabular som inkluderer #metoo og Pussyhats, og feminisme er et begrep mange flere har fått et forhold til. Her er noen av årets høydepunkter innen kvinners rettigheter og likestilling:
• 21. januar, dagen etter president Trumps innsettelse som USAs 45. president, tar kvinner over hele verden til gatene med krav om likestilling og kvinners rettigheter. Women’s March i Washington DC får støtte fra lignende arrangementer og marsjer i 58 land. Mellom 3,5 og 5,5 millioner mennesker deltar. De rosa luene med katteører – såkalte pussyhats – blir «allekvinnerseie», og et symbol på kvinners rettigheter og politisk motstand.
• Engasjementet for kvinners rettigheter stilner ikke med det første. Facebook rapporterer at 8. mars og den internasjonale kvinnedagen er det som har skapt størst aktivitet på sidene i hele 2017.
• Island lovfester likelønn for menn og kvinner. Bedrifter må nå bevise at de har lik lønn for likt arbeid. Hvis ikke, blir de ilagt bøter. Sveits følger etter med lovgivning hvor likelønn skal være del av firmaers årlige revisjon.
• I Norge bestemmer Fotballforbundet at landslagsspillere skal ha lik lønn. I Danmark streiker de kvinnelige spillerne med krav om samme rettigheter.
• Kirgisistan vedtar ny lovgivning som forbyr vold i hjemmet. Lovgivningen har beskyttelsesmekanismer for ofre og forenkler prosessen med å rapportere vold. Liberia vedtar lovgivning som forbyr vold i hjemmet, men får samtidig kritikk fordi de ikke forbyr kjønnslemlestelse.
• I april vinner 22 år gamle Maria Lorena Ramirez fra Mexico et 50-kilometers maratonløp i Puebla, Mexico. Hun løp i gummisandaler og har ingen «profesjonell trening», men slår 500 andre løpere fra 12 andre land.
• Et rekordhøyt antall kvinnelige kandidater sier de vil stille til valg i lokale og nasjonale valg i USA i året som kommer.
• UN Women og Den Afrikanske Unions Kommisjon lanserer African Women Leaders Network, som skal motivere flere kvinner til politisk deltagelse i Afrika.
• I Norge får vi for første gang en kvinnelig utenriksminister når Ine Eriksen Søreide utnevnes i oktober. Ved årets valg ble 67 kvinner (39,6 prosent) valgt inn på Stortinget.
• Honduras, Guatemala, El Salvador, Trinidad og Tobago og Malawi vedtar lovgivning som forbyr barneekteskap.
• India vedtar en lov som sier at seksuell omgang med en mindreårig ektefelle anses som voldtekt. Samtidig vedtas en lov som sier at «hurtigskilsmisse» er i strid med grunnloven. Det betyr at menn ikke kan inngå ekteskap for korte perioder med den hensikt å utnytte kvinnen.
• I Tunisia, Jordan og Libanon fjernes lovgivning som tidligere tillot menn som voldtok å unnslippe straff hvis de giftet seg med sine ofre. I Tunisia er dette del av en større lovreform for å bekjempe vold mot kvinner.
• I Saudi-Arabia får kvinner endelig lov til å ta sertifikat og kjøre bil selv. Loven trer i kraft i juni 2018.
• Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia dømmer Ratko Mladic til livstid i fengsel for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, inkludert voldtekter og andre former for seksuell vold. Forbrytelsene skjedde for mer enn 25 år siden, men anerkjennelsen er svært viktig.
• I desember vedtar Australia en lov som gir lesbiske og homofile par rett til å inngå ekteskap. Tidligere i år har Tyskland, Malta og Østerrike gjort det samme.
• #metoo kommer i kjølvannet av anklagene mot Harvey Weinstein. I løpet av de første ukene registreres 1,7 millioner tweets i 85 land som bruker #metoo. Det er starten på en synliggjøring av den seksuelle trakassering og de overgrep kvinner utsettes for over hele verden hver neste dag. Time magazine kårer #metoo og de som brøt stillheten, til årets navn.
• Den internasjonale ordboken Merriam-Webster offentliggjør at «feminisme» er årets mest søkte ord.
… men også noen tilbakeslag
Det har selvfølgelig også vært en rekke tilbakeslag i 2017 hva gjelder kvinners menneskerettigheter.
• Noe av det verdenssamfunnet, sivilt samfunn og norske myndigheter blir nødt til å rette oppmerksomhet mot i 2018, er økningen av drap på menneskerettighetsaktivister i Colombia. I 2017 er minst 80 aktivister blitt drept. Norske myndigheter må involvere seg sterkere i implementeringen av fredsavtalen og trygge menneskerettighetene i landet.
• Noe av det første Donald Trump gjorde som Amerikas president, var å gjeninnføre «munnkurvregelen» som struper finansieringen til organisasjoner som utfører eller informerer om trygge aborter, prevensjon og seksualopplysning. Dette har bidratt til at motstanden mot kvinners rett til å bestemme over egen kropp har fått sterkere fotfeste. Mye av kampen for kvinners rettigheter i 2018 vil handle om å reversere konsekvensene av denne negative utviklingen.
• I flere land med forbud mot abort fengsles kvinner i inntil 35 år hvis de forsøker å få tatt abort eller til og med hvis de spontanaborterer. I Polen forsøkte regjeringen i 2017 å innskrenke kvinners rett til abort.
• Fortsatt mangler 49 land i verden lovgivning som forbyr vold i hjemmet, og kvinner som er utsatt for vold har ikke god nok rettssikkerhet. Dette er et globalt problem som må anerkjennes og håndteres på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan.
• I Irak møtes kvinner og jenter som har blitt holdt som sexslaver av IS av trusler fra egen familie når de har overlevd og kommer hjem. De trues med æresdrap og mange har måttet flykte og søke hjelp på de svært få krisesentrene som finnes.
Kampen om kvinners rettigheter, muligheter og frihet er altså langt fra vunnet til tross for positive bevegelser i 2017. Vi sees til dyst i 2018! Bli med du og, og kjemp for å oppfylle drømmen om en bedre verden for kvinner!